Redigerer Hallvard Vebjørnsson (avsnitt)

== Helgenkultus ==
Det tidligste vitnemålet om Hallvards helgenkåring er ''[[Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum]]'', en [[krønike]] skrevet av presten [[Adam av Bremen]] mellom [[1073]] og [[1076]], altså rundt 30 år etter Hallvards død.<ref>Adam av Bremen: [https://web.archive.org/web/20050207105412/http://hbar.phys.msu.su/gorm/chrons/bremen.htm ''Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum] Liber tertius, capitulum 53</ref><ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#73 ''Den eldste Noregs-historia, med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bemen''], Det norske samlaget, Oslo 1921. Side 74-75: Fotnote med forklaring, av oversetter Halvdan Koht.</ref> Adam av Bremen beskriver her en «Alfward» som kan være Hallvard, og som «lenge ubemerket levde blant nordmennene» og angivelig ble drept av venner da han forsvarte en fiende. Adam nevner også at ved Alfwards hvilested «opplever folk ennå i dag store helbredelsesundere». Hallvards grav på den tiden er ukjent, men Harald Hardråde kan ha fått den døde flyttet til [[Mariakirken i Oslo]]. Senere ble den døde flyttet til Oslos daværende [[domkirke]].<ref name="NBL"/>

Kvelden 14. mai ble i middelalderen kalt «hallvardsvaka»,<ref>https://naob.no/ordbok/hallvardsvaka</ref> tilsvarende feiringen av andre helgener, som «[[olsok]]» og «[[sankthans|jonsok]]».

Sankt Hallvard ble dyrket i Norge og på Island, men også i [[Skara]] i Sverige.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/hallvard Om Hallvardkultusen på Katolsk.no]</ref> Viktigst ble Hallvardkultusen i Sør-Norge og spesielt på Østlandet på 1200-tallet. Da Oslo-bispen i første del av 1100-tallet skulle innvie den nye [[Kristkirken i Oslo]], trengte han [[relikvie]]r. St. Hallvards døde kropp ble vurdert som passende og flyttet fra sin opprinnelige grav og skrinlagt i kirken, hvoretter [[relikvieskrin]]et ble satt opp over [[høyalter]]et. Kristkirken fikk deretter navnet [[Hallvardskatedralen]],<ref name="NBL"/> og skrinet skal ha befunnet seg der frem til november 1532. Etter [[reformasjonen i Norge]] vet imidlertid ingen hvor det ble av skrinet.<ref>Jørgen Haavardsholm: «St. Hallvard - Oslos skytshelgen», ''[[Dagbladet]]'' 21. mai 2000</ref>