Redigerer Halden lærerhøgskole (avsnitt)

== Ledelse ==

Rektor Petter Martinius Juul kom til Halden som lærerskolens første rektor i 1963 og ble i denne stillingen i ti år. Han hadde lang arbeidserfaring med både med norsk og amerikansk lærerutdanning.  Med deler av sin utdanning fra Canada sto Juul for det samme empirisk-positivistiske vitenskapssynet som Johannes Sandven som på samme tid ledet Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Juul sto i særlig sterk opposisjon til rektor Erling Kristvik ved Volda lærerskole. Debatten dreide  seg om hvordan lærebøker i pedagogikk for lærerutdanningen burde utformes, men uenigheten skyldtes egentlig ulikt syn på pedagogikk som vitenskapsfag. Juul var opptatt av at lærebøkene burde holde seg til godkjent fagterminologi (i motsetning til Kristviks bøker) så lærerstudentene fikk trening i å tenke saklig og objektivt. Pedagogikken  burde basere seg på eksperimentelle forskningsresultater  og anvendt psykologi. Selv om Juul ivret for dette var det Kristviks bøker som var dominerende på 50-tallet, og på 60-tallet ble de avløst av Torstein Harbo og Reidar Myhres bøker (Solerød 2003d).

Et annet problemfelt i lærerutdanningen var øvingslæreren. Da Juul begynte å jobbe som rektor la han merke til at mange lærerstudenter valgte øvingslærere som var slektninger eller venner. For å sikre et nødvendig nivå på denne delen av opplæringen mente han derfor at øvingslærerne burde autoriseres (Solerød 2003d).

Juul ser imidlertid ikke ut til å ha maktet å få gjennomslag for sine ideer i kollegiet. I Halden var kollegiet var ungt og manglet erfaring med lærerutdanning. Trolig hadde de ansatte mer enn nok med de daglige utfordringer og det ble derfor mindre tid til langsiktig prinsipiell pedagogisk tenkning. Referatene fra Skolerådet ved lærerutdanningen i Halden viser for eksempel at det gikk med mye tid til administrative diskusjoner (Solerød 2003d).

I 1973 tok Einar Herikstad over som ny rektor.