Redigerer Halden (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Frederickshald (JW Edy plate 73).jpg|thumb|Frederickshald anno 1800<br/>Malt av [[John William Edy]]]]
[[Fil:Halden and Fredriksten abt 1890.jpg|thumb|Halden med Fredriksten festning i et foto fra 1890-årene.]]
[[Fil:Halden map 1884.jpg|thumb|Halden i 1884]]

[[Ladested]]et Halden vokste fram på [[1500-tallet|femtenhundretallet]] som utskipningshavn for trelast til [[Nederland|Holland]] og [[England]].

Ladestedet lå til å begynne med på et ganske lite landstykke der Tista rant ut ei stor vik i enden av Iddefjorden. Senere vokste byen på begge sider av elva og ut i fjorden. Flis og sagmøl fra sagbrukene og ballastjord fra lasteskutene ble dumpet i sjøen og nye landområder vokste fram: Banken, Mølen, [[Tyska]] og [[Hollenderen]].

Byen fikk militær betydning da områdene sør for [[Iddefjorden]] ble avstått til Sverige ved [[freden i Roskilde]], [[1658]]. Etter å ha motstått flere svenske angrep ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier og døpt ''Fredrikshald'' (etter [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]) 10. april [[1665]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eliassen, Sven G. (Sven Gøran) | utgivelsesår = 2004 | tittel = Små len - ett amt | isbn = 8291932182 | isbn = 8291932166 | utgivelsessted = no# | forlag = Østfold fylkeskommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011407026 | side = 21}}</ref>. I [[1716]] satte borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet av [[Karl XII]]. To år senere falt den samme kongen under beleiringen av [[Fredriksten festning]], noe som bidro til å avslutte den [[store nordiske krig]]. I 1808 var det harde [[Kampene i Enningdal|kamper i Enningdal]] mellom norske og svenske styrker.
 
Unionen med Sverige ga Fredrikshald et nytt handelsomland som strakte seg langt inn i nabolandet; fra [[1814]] til [[1905]] var byen det kommersielle sentrum for et stort omland i grensetraktene, i både Norge og Sverige. Byens borgere bidro økonomisk til byggingen av [[Dalslandsbanen]] for å knytte de svenske områdene tettere til byen.

Stadig var vannkraft viktig drivkraft for den industrielle utviklingen, som fortsatte i Halden på 1800-tallet. I [[1813]] grunnla [[Mads Wiel]] [[Bomuldspinneriet]] i [[Tistedalen]] (i drift fra 1815), den første mekaniske tekstilindustribedriften i Norge. [[Saugbrugsforeningen]], i dag [[Norske Skog]] Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859.

Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter.

Langs Iddefjorden ble det tatt ut [[iddefjordsgranitt]] i en rekke steinbrudd. ''[[Monolitten]]'' i [[Frognerparken]] er hogd ut av ei stor steinblokk fra Iddefjorden.

Etter unionsoppløsningen i [[Karlstad]], [[1905]] ble Halden demilitarisert og samtidig tapte byen mye av sitt kommersielle omland.

Byen endret i [[1928]] navn fra Fredrikshald til Halden.<ref>Lov 4 juli 1927 nr 3 um namnebyte for byen Fredrikshald.</ref>