Redigerer Hafslo kirke (avsnitt)

== Kirkestedet ==
Gamle [[Hafslo stavkirke]] ble reist i middelalderen og var om- og påbygd en rekke ganger, da den ble revet på vårparten i 1878.<ref name="Lidén (1981)"/><ref name="Brendalsmo (desember 2016)"/> Da sto bare reisningen og vestveggen igjen av den opprinnelig stavkirken.<ref name= Dietrichson/> Som mange andre kirker på den tiden, ble også Hafslo kirke solgt til private i 1723. I 1875 tok imidlertid [[kirkelyd]]en over eierskapet, siden daværende eier manglet midler til å oppdatere kirkebygget i henhold til den nye kirkeloven av 1851. Den satte blant annet krav til størrelsen på bygget.<ref name="Hoff (2012)"/>

I mai 1876 hadde [[Johan Daniel Irgens Faye|Johan Faye]] utarbeidet planer for å utvide den gamle stavkirken. Planene ble godkjent av stiftsdireksjonen den 17. juli samme år,<ref name="Hoff (2012)"/> og byggmester Carl Askeland fikk oppdraget.<ref name=fylkesarkivet/><ref name="Hoff (2012)"/> Imidlertid ombestemte byggekomiteen seg og ville heller ha en helt nytt kirkebygg, men basert på planene til Faye. Disse planene ble imidlertid ikke godkjent av departementet, men de ble allikevel lagt til grunn med noen merknader fra [[Jacob Wilhelm Nordan]].<ref name="Hoff (2012)"/> Den nye kirken ble deretter reist av byggmester Askeland og vigslet den 4. desember 1878.<ref name="Hoff (2012)"/>

Det første man hører om det kirkelige Hafslo i skriftlige kilder stammer et gavebrev til [[kannik]]ene ved [[Bergen domkirke]], datert 29. april i 1271, hvor presten ''Haflidus persona de Hafrslo'' nevnes i forbindelse med signeringen.<ref name=DN_V_7 /> Kirken omtales også direkte i [[Bergens Kalvskinn]] som «kirkian j hafslo»<ref name=kalvskinn /> (1360) og indirekte under Hillestad i [[Aslak Bolts jordebok]]<ref name=Bolt /> (1432). [[Lorentz Dietrichson]] hevdet at kirken ble revet i 1875,<ref name= Dietrichson /> og at da stod bare reisningen og vestveggen igjen.<ref name= Dietrichson /> Årstallet kan imidlertid være feil, for flere andre kilder hevder at kirken først ble revet på våren i 1878.<ref name="Lidén (1981)"/><ref name="Brendalsmo (desember 2016)"/>

Området rundt Hafslovatnet het fra gammelt av ''Fylkesbygdi'' (også benevnt ''Folke'' og ''Følke'' i noen kilder), og rundt år 1600 var Hafslo hovedkirke, med annekser i [[Fet kirke (Luster)|Fet]], [[Joranger kirke|Joranger]], [[Solvorn kirke|Solvorn]] og [[Urnes stavkirke|Urnes]].<ref name="Brendalsmo (desember 2016)"/> Før cirka år 1340 lå det litt skyld til både [[benefisert gods|mensa]] og [[fabrica]] på prestegården,<ref name=kalvskinn /> samt «en god skyldpart» i kirkestedet til mensa. Parten blir likevel ikke omtalt som [[benefisert gods]] (prestebol) før rundt år 1600. Det er imidlertid ikke tegn til at prestegården ble konfiskert som [[krongods]].<ref name="Brendalsmo (desember 2016)"/>

<gallery>
Hafslo kyrkje 20230909-1.jpg|Vestfasaden{{foto|Bjørn Erik Pedersen, 2023}}
Hafslo kyrkje 20230909-7.jpg|Sørfasaden{{foto|Bjørn Erik Pedersen, 2023}}
Hafslo kirke, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T284 01 0602.jpg|Hafslo kirke{{Foto|[[Christian Christensen Thomhav|C.C. Thomhav]], ca. 1910–1920 ([[Riksantikvaren]])}}
Hafslo stavkirke fra bygdebok 1926.jpg|«Hafslo Kirke og Præstegaard»{{foto|type=Etter akvarell av|[[Johannes Flintoe|J. Flintoe]], 1819}}
</gallery>