Redigerer H.C. Andersen (avsnitt)

== Ankomst til hovedstaden ==
Den 4. september 1819 reiste den 14-årige H.C. Andersen med 13 riksdaler på lommen med postvognen til København, hvor han ifølge. ''Levnedsbogen'' ankom den 5. september.

Her innlosjerte han seg på et gjestgiveri i Gardergade, nå [[Vestergade (København)|Vestergade]].
Det menes at Andersen ankom til hovedstaden i følge med (eller samtidig med) prins [[Arveprins Ferdinand|Ferdinand]]s (tidligere) amme, en Madame Sophie Charlotte Hermansen, som Andersen hadde stiftet bekjentskap med på [[Odense slott]], (antakelig var moren vaskekone på slottet). Madam Hermansen hjalp Andersen med kost og losji og anviste ham samtidig arbeide hos en snekkermester.
Dette varte kun en enkelt dag. Bekjentskapet synes også å ha ført til foretrede hos direktøren for Det Kongelige Teaters syngeskole, [[Giuseppe Siboni]]. Sammen med [[Christoph Ernst Friedrich Weyse|C.E.F. Weyse]], [[Jens Baggesen]] og andre kjente personer klarte Siboni å samle inn en sum penger til Andersen.
 
Samtidig ga Siboni han løfte om kost og sangundervisning. Andersen fikk deretter et nytt losji i Ulkegade, dagens [[Bremerholm (København)|Holmensgade]].

Siboni ga imidlertid raskt opp å gi Andersen sangundervisning og Andersen henvendte seg deretter til solodanser [[C. Dahlén]] og fikk undervisning på Hofteatrets Danseskole i sesongen 1821-22.

Til tross for en litt uheldig opptreden i en statistrolle på [[Det Kongelige Teater]] oppnådde Andersen allikevel en stilling i koret, men uten fast gasje og skrev samtidig bønneskrifter til forskjellige forfattere og kunstnere og utvidet på den måten sin bekjentskapskrets.

I 1821 skrev HCA sitt første [[skuespill]] til teateret, ''Røverne i Vissenberg''. Stykket ble refusert og kort etter skrev han sin første bok. Boken ble utgitt, men solgte ikke noe særlig. 
En tidligere forbindelse fra Odense, oberst Christian Høegh-Guldberg oppfordret Andersen til å henvende seg til den nyutnevnte teaterdirektøren for Det Kongelige Teater, [[Jonas Collin]].

I 1822 skrev Andersen skuespillet ''Alfsol''. Det ble erklært uegnet til oppføring på scenen. Direktøren for teateret, [[Knud Lyne Rahbek]] mente imidlertid at han hadde skjulte talenter som muligens kunne fremelskes ved den rette utdannelsen.<ref>Anne E. Jensen, ''Rahbek og de danske digtere'', i:''Frederiksberg gennem tiderne VIII, 1960, s. 92.</ref> Som følge av dette ble det holdt et direksjonsmøte med Andersen den 13. september 1822. I forbindelse med møtet fikk Collin i oppgave å søke [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] om hjelp til ytterligere utdannelse av Andersen. Kongen bevilget at [[Fonden ad usus publicos]] skulle utbetale penger til Andersen med det formål at han skulle «vorde en nyttig borger». Til tross for at det var Rahbek som var hovedkraften bak støtten, var det Collin som formynder som fikk æren for det i ettertiden, ikke minst fordi H.C. Andersen selv beskriver det slik i sin erindringsbok ''Mit livs eventyr''.

Etter vel to års opphold i hovedstaden mottok den 17-årige Andersen en donasjon av kong Frederik VI. Den muliggjorde hans videre utdannelse på den velrenommerte latinskolen i [[Slagelse]]. Collin skulle som hans formynder føre tilsyn.<ref name="Mylius" />