Redigerer Høymiddelalderen (avsnitt)

== Tendenser ==
=== Befolkningsvekst ===
Blant de vesentlige faktorer som preget høymiddelalderen var den raske befolkningsveksten, noe som framkalte store politiske og sosiale forandringer, og omkring år [[1250]] var enkelte områder i Vest-Europa overbefolket. Overbefolkningen var sannsynligvis en del av grunnene til at [[svartedauden]] fikk et så stort omfang, men kriger og økonomiske kriser kan også være en av forklaringene. Befolkningsveksten hadde sin bakgrunn i blant annet en [[klimaendring]], som førte til at det ble langt varmere. 

Befolkningen i eksempelvis [[England]] økte betydelig fra 1000-tallet til 1200-tallet, da den rett før svartedauden i [[1348]] nådde et nivå den ikke oppnådde igjen før utpå [[1500-tallet]]. Ut ifra opptegnelsene i ''[[Domesday Book|Dommedagsboken]]'' ([[1086]]) har det blitt beregnet at befolkningen i England var på rundt 1,1 millioner mennesker. Dette økte til 3,7 millioner første halvdel av 1300-tallet. Befolkningen i Frankrike i 1328 er blitt beregnet til mellom 16 og 20 millioner mennesker. Totalt var befolkningen i det nordlige, sørlige og vestlige Europa på rundt 60 millioner mennesker.<ref>Nordberg (1995), s. 17-19</ref>

[[Thomas Malthus]] hevdet i sin berømte avhandling ''[[Essay on the Principle of Population]]'' ([[1798]]) at befolkningen vil til slutt vokse mer enn dens mattilgang, deretter vil mangel på fødevarer føre til økt dødelighet, færre fødsler og til økte konflikter. Samfunnsendringer er mer komplekse enn malthusiansk press alene, men det var tendenser i middelalderen som tydet på at befolkningsveksten hadde nådd sitt høydepunkt selv uten pest, og enkelte steder ble reversert. Mangelen på mat førte til [[sult]] i eksempelvis [[Essex]] i årene [[1315]]–[[1317]], noe som kan indikere at noen steder hadde nådd den maksimale grense for befolkningen og tilgang på ressurser.<ref>Pryor, Francis: ''Britain in the Middle Ages''. Side 183-185</ref>

=== Jordbruket ===
[[Fil:Detail of Les tres riches heures - March.jpg|thumb|''Très Riches Heures'' er en bønnebok med tegninger fra 1410-tallet som viser livet på den franske landsbygden. Her har en bonde spent to okser framfor en hjulplog.]]

Befolkningsveksten over store deler av Europa i løpet av høymiddelalderen var basert på tilgang til større ressurser. [[Den varme perioden i middelalderen]] fra 900-tallet til 1300-tallet var en relativ varm periode, som  endte med en liten istid. I den varme perioden høstet bønder [[hvete]] i [[Norden]] og [[vindrue]]r i [[England]]. Det varme klimaet førte til et mer effektivt jordbruk, og ga grunnlag for en rask befolkningsvekst.

Store landområder som hittil hadde vært skog eller villmark ble ryddet. Nye landsbyer og klostre ble grunnlagt, og det totale utbyttet av [[jordbruk]]et steg. Klostrene fungerte også som sentre for nye teknologier, og rundt klostrene vokste det fram landsbyer og byer. Fra 500-tallet og framover kom det en rekke tekniske oppfinnelser, spesielt innenfor jordbruket. Romerne benyttet [[ard]] for å pløye, men den var ikke egnet for bruk i tyngre leirjord. En gang før [[900-tallet]] kom [[hjulplog]]en i bruk. Denne krevde flere trekkdyr, men pløyde dypere og vendte jorden. Et treåkersystem erstattet det gamle toåkersystemet, noe som gjorde dyrking av et større mangfold mulig, spesielt [[belgfrukt]]en. Med hjulplogen kunne man kultivere tidligere uutnyttet jord, spesielt leirjorden i sørlige England, nordlige Frankrike og nordlige Italia. En annen nyvinningen var å benytte [[hest]]er som trekkdyr framfor [[okse]]r. Hestene var raskere, med et nyutviklet seletøy som utnyttet hestenes trekkraft bedre.<ref>Nordberg (1995), sidene 61-65</ref>

Overskuddet i matproduksjonen førte til en velstandsutvikling og en oppblomstring av varehandel over lange distanser. Handelen nådde et nivå som man ikke hadde sett siden [[Romerriket]] kollapset på [[500-tallet]]. Handelen gikk gjennom byer, og mens nye byer vokste fram i det nordlige Europa opplevde de gamle romerske byene i det sydlige Europa en ny vekst. Handelen var en impuls for nye utviklinger innen transportteknologien, eksempelvis fikk den nye skipstypen [[kogge]]n stor betydning for det nordtyske [[Hansaen|Hansaforbundet]]. Nye handelsruter både over land og vann ble etablert, og knyttet kontinentene sammen. Andre reisende enn handelsfolk flyttet på seg, blant annet geistlige, [[diplomat]]er og [[pilegrim]]er benyttet de nye transportmulighetene, og de tidligere isolerte europeiske landene opplevde nå en tettere kontakt med fremmede folk i andre deler av Europa.

Den vestlige kirke var i hele middelalderen i teorien en enhetskirke, som opprettholdt en hierarkisk struktur som forenklet sett begynte hos den lokale prest i de enkelte sognekirker. Han var underlagt sin biskop, igjen underlagt erkebiskopen, som øverst oppe hadde paven i [[Roma]] over seg. Klostrene utgjorde en sideordnet organisasjon ved siden av den alminnelige kirke. De var sentre for lærdom og bønn, og her ble restene av den litterære tradisjon som Vest-Europa hadde arvet fra [[Antikkens Hellas|grekerne]] og [[Romerriket|romerne]] bevart.