Redigerer
Høyhastighetsbane
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Allerede i 1903 kjørte elektriske motorvogner i 210 km/t på en teststrekning utenfor Berlin, og viste at høyhastighetstog var mulig. Det ble lansert planer om en jernbane for 200 km/t fra Hamburg til Berlin<ref>(Omar Krettek 1975, s. 48)</ref>, og i 1906 begynte byggingen av en snorrett jernbane Chicago–New York, med en beregnet kjøretid på ti timer <ref>(Middleton 1968, s. 28)</ref>. Men det viste seg at ingen hadde råd til slike prosjekter på den tiden, og det var problemer så som at førerne hadde vanskelig for å se signaler. I vanlig trafikk var derfor hastighetsøkningene mer beskjedne. I 1933 ble det trafikk [[Fliegender Hamburger|Hamburg – Berlin med 160 km/t]] (inkludert verdens første system som sender signaler til toget og stopper toget hvis sjåføren kjører mot rødt lys), og senere i tiåret innførte også jernbanene i USA og Italia 160 km/t på visse strekninger. Med [[2. verdenskrig]] kom andre hensyn i forgrunnen. Og mens Europa deretter måtte reparere ødeleggelsene krigen hadde forårsaket, lot USA jernbanene forfalle. Den første jernbanen med en trafikkhastighet på over 200 km/t var [[Tōkaidō Shinkansen]], som ble satt i drift i Japan mellom [[Tokyo]] og [[Osaka]] 1964.<ref name="JRTRhistory10">{{Kilde artikkel |forfatter = Yasuo Wakuda |tittel = Railway Modernization and Shinkansen |publikasjon = Japan Railway & Transport Review |språk = en |utgivelsesår = 1997 |dato = |bind = |nummer = [http://jrtr.net/jrtr11/index.html 11] |seksjon = |utgave = |side = 60-63 |url = http://www.jrtr.net/jrtr11/pdf/history.pdf |issn = |kommentar = |besøksdato = 2011-09-29 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20091229145016/http://www.jrtr.net/jrtr11/pdf/history.pdf# |arkivdato = 2009-12-29 |url-status = død }}</ref> I 1981 kom Europa etter med åpningen av strekningen Paris–Dijon, hvor [[TGV]]-tog kjørte i 260 km/t, rekord i ordinær trafikk til da – og en del av ''Direttissima''-linjen fra Roma til Firenze. Hovedhinderet for masseutbredelse av høyhastighetsbaner har vært høye kostnader grunnet kravene til [[infrastruktur]], fordi fysiske lover gjør konsekvensene av togkollisjoner, avsporinger og andre ulykker langt mer alvorlige når farten øker. De fleste jernbaneselskaper og –tilsyn har strengere sikkerhetskrav for høyhastighetsbaner enn for andre jernbaner. Fysiske lover gjør også at kravene til kurveradien, akselerasjonslengden og bremselengden under ellers like forhold øker med kvadratet av hastigheten. [[Planovergang]]er unngås som regel. De strenge sikkerhetskravene har virket. Japan og Frankrike, som har lengst erfaring med høyhastighetsbaner, har helt klart å unngå togulykker med drepte eller alvorlig skadede på slike baner, bortsett fra at en mann omkom da han ble klemt i hjel av en dør på et [[Shinkansen]]-tog. Også i andre land med høyhastighetsbaner er sikkerheten meget høy, det vil si få omkomne og alvorlig skadede i forhold til [[transportarbeid]]et. [[Eschede-ulykken]] og [[togkollisjonen i Wenzhou|Wenzhou-kollisjonen]] er likevel eksempler på ulykker som neppe ville ha blitt så katastrofale hvis hastigheten hadde vært lavere. Selv om bare 14 land har jernbanestrekninger for 250 km/t og mer i drift, er dette i ferd med å endres drastisk. Nesten 15 000 km blir prosjektert,<ref name="HSLW">High Speed lines in the World – UIC High Speed Department. Updated 1st November 2011</ref> og allerede ved inngangen til 2010 var nesten 1 750 høyhastighetstog i drift.<ref name="mr-2009-11-64">John Glover: ''Global insights into high speed rail''. Fra: ''Modern Railways''. Bind 66, nr. 734, 2009, {{ISSN|0026-8356}}, s. 64–69.</ref> Høyhastighetsbaner er under utbygging og planlegging i både Nord-Amerika, Sør-Amerika, Oceania og Afrika. Store utvidelser av høyhastighetsnettene i EU og Asia er på trappene, og Kina har dessuten et ønske om å bygge baner videre fra Kina til USA og Europa via henholdsvis Beringstredet og Russland eller Midtøsten
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon