Redigerer Hålogaland (avsnitt)

== Lang historie ==
Hålogaland ble tidlig bebodd. Noen av de eldste spor av mennesker i Norge er funnet i Finnmark og de eldste spor av hustufter i Norge er funnet på [[Træna]] i [[Nordland]].

Hålogaland er beskrevet før Norge av historieskriverne. Historieskriveren [[Herodot]] (484–ca. 425 f.Kr.) skriver at han har hørt om et folk som sover i seks måneder av året (den lange vinternatta). Astronomen og geografen [[Pytheas fra Massalia]] foretok i rundt 330 f.Kr., på [[Aleksander den store]]s tid, en reise fra [[Marseille]] til Nord-Europa. Han endte på øya ''[[Thule]]'', der solen ikke gikk ned midtsommers, og himmel og hav ble blandet sammen til en «issørpe».

Rundt år 550 nevnes håløygene av [[Jordanes]] i [[goter]]folkets saga. Han forteller om en stamme som kalles ''Adogit'', som bor i den nordlige delen av [[Skandinavia]]. Mange mener han refererer til folket på [[Andøya]]. 

Den greske historieskriveren [[Prokopios]] skriver i år 550 om nordboernes liv og skikker. Han skriver at solen ikke går ned i 40 dager om sommeren, og at den forsvinner helt i 40 dager om vinteren. Når det nærmer seg tid for at sola skal komme tilbake, samler folket seg og fester, dette er en av de største festene i Thule.

=== Overgang til jordbruk og etablering av høvdingdømmer ===
[[Fil:Nordic Settlements.gif|thumb|Bosetningsregioner i Norden i [[Romersk jernalder]] og [[Folkevandringstiden i Norge|folkevandringstid]]. Kartet viser at minst 13 småkongeriker eksisterte i perioden tidlig jernalder (fra Kristi fødsel til år 600). {{byline|Leos vän|Kart}}]]

I årene 500 til 400 før Kristus øker betydningen av jordbruket i form av korndyrking og beite i nordre deler av Fennoskandia, noe som er påvist av vegetasjonshistoriske studier. En antar at rundt Kristi fødsel ble gårdsdrift etablert langs kysten av Nordland og Sør-Troms, i Sørvest-Finland og langs Norrlandskysten, muligens helt opp til Ångermanland. Denne gårdsdriften tror en er basert på jordbruk og fangst.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=52–56}} Pollenanalyser har vist at spesielt bygg var viktig.<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Kent, Neil | utgivelsesår = 2018 | tittel = The Sámi Peoples of the North – A Social and Cultural History | isbn = 9781787381728 | forlag = Hurst & Company | utgivelsessted = London | url = | språk= Engelsk | side = 235–236}} </ref> Disse nordlige jordbrukssamfunnene står i stor kontrast til de fangstsamfunnene rundt, men har likhet med tilsvarende kulturer i Sør-Skandinavia.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=52–56}}

Jordbruksøkonomien blir stadig viktigere i århundrene etter Kristi fødsel. I yngre romertid og folkevandringstid (200 til 600 etter Kristi fødsel) blir hierarkiske høvdingdømmer den dominerende samfunnsformen langs kysten av Nord-Skandinavia. Fra denne tiden kan arkeologer finne gårder med langhus, naust og gravhauger. Andre kulturelle spor som våpen, redskaper og smykker, er like dem som er funnet i Sør-Skandinavia og Nordvest-Europa fra samme tid. Språklig og etnisk representere kystbosetningene av denne typen nordlige regioner av germansk kultur. Den samme utviklingen er funnet i sør  og vest i Finland.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=56–58}}

Forskerne har tidligere ansett etablering av jordbruk og germansk kultur i nord som et resultat av innvandring. Da i form av krigerske grupper fra Sør-Skandinavia som la under seg og koloniserte nordområdene, og enten fortrengte eller underla seg den samiske befolkningen. En har også sett for seg at finsktalende bønder fra Estland slo seg ned i Sør-Finland og ble herskere der. Utover på slutten av 1900-tallet gikk forskningen i retning av at det istedenfor var valg av germansk identitet som skjedde. Alliansebygging var viktig for disse små og sårbare samfunnene. For å sikre en rimelig maktbalanse mellom de små samfunnene var derfor gaveutvekslinger og giftermål viktige. Likevekten mellom samfunnene var nødvendig, derfor ville menneskene ha de samme godene som var å finne i nabosamfunnene. Disse germanske kulturelle trekkene sprede seg derfor raskt, og samfunnene ble homogene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=58–66}} 

For å kunne ta del i systemet med gaveutveksling og giftermål må en ha noe å gi i gjengjeld. De nordlige høvdingene i Skandinavia kunne gi eksotiske varer som hvalrosstenner, edle pelsverk og muligens jaktfalker til sine sørlige alliansepartnere. Slike produkter var ettertraktet blant eliten i Europa. De som kunne skaffe slike varer til høvdingen var de samiske fangsamfunnene. Utveksling av varer mellom de to etniske gruppene ble dermed betydningsfullt,{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=58–66}} og begge parter hadde varer den andre ønsket tilgang til.<ref> Berg-Nordlie, Mikkel og Mundal, Else: {{snl|samene i jernalderen|Samene i jernalderen}} (2022)</ref> Høvdingene ønsket også å bygge opp regional makt når det økonomiske overskuddet tillot det, i tillegg til at de fra utlandet hadde fått ideer om  herskermakt og store kongedømmer. Således var årene 800–1200 preget av maktkamp og stridigheter mellom de norrøne høvdingene, noe som til slutt ledet frem til rikssamlingen.{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=192–194}}