Redigerer Gunnlaug Ormstunge (avsnitt)

== Diktningens vesen ==
Hvis vi ser bort fra noen få små sagaer som ikke regnes som vesentlige, og eventuelle tapte verk, er Gunnlaug Ormstunge en av fire islandske skalder som fikk sin egen saga. De tre andre skaldesagaene er [[Egil Skallagrimson]] i ''[[Egils saga]]'', Kormak Ogmundsson i ''[[Kormáks saga]]'' og [[Tormod Kolbrunarskald]] i ''[[Fosterbrødrenes saga]]''. Samtlige av disse fire var vanskelige og stridslystne menn, og med unntak av Egil er samtlige også innblandet i komplekse kjærlighetsforhold.

Gunnlaug Ormstunge kan være en historisk skikkelse, men sagaen om ham er blant de mest litterære av samtlige sagaer, og tydelig preget av 1200-tallets riddersagaer.<ref>[https://studieweb.no/analyse-av-soga-om-gunnlaug-ormstunge/ Innledning til analyse av Gunnlaug Ormtunges saga, ''studieweb.no]</ref> 

''Egils saga'' ruver som en gigant i [[norrøn]] [[sagalitteratur]], i en slik grad at man kan se en «Egil-effekt» på de øvrige sagaer med en skald i hovedrollen. Det sterke og visuelle bildet av Egil Skallagrimson har farget ettertidens bilde av mindre betydningsfulle skalder. Akkurat som overlevering om [[Homer]] som blind, var den karakteristiske beskrivelse av en skald preget av Egils dystre indre og ytre vesen: stygg nese, tunge øyenbryn og et generelt mørkt utseende. Tormod Kolbrunarskald er svart, ''svartr á hárslit'', og Kormak er også svart, ''svartr á hár ok sveipr í hárinu'', og selv om Gunnlaug har lysebrunt hår, er hans øyne svarte. Om han hadde et godt utseende, sier sagaen, ''kunne nesen være bedre''. Akkurat som Egil får sin kontrast i en lys og vennlig bror, er Gunnlaug tildelt en tilsvarende kontrasterende bror i den vennesæle Hermund. 

At ''Gunnlaugs saga'' er skrevet i skyggen av ''Egils saga'', vises i en del parallelle trekk, som at Gunnlaug utfordrer sin fars autoritet, hans strid med en gjeter, hans møte med en [[berserk]] i England, – alle disse episodene synes å fungere mer for å utdype Gunnlaugs karakter enn som historiske vitnesbyrd. At gården Borg er sentrum for både ''Egils saga'' og ''Gunnlaugs saga'', er en opplagt referanse for to turbulente sagahelter i hver sin saga, selv om ideen om den mørke og farlige poeten er mer bevisst og bestemt utviklet i ''Egils saga''. Den dramatiske fallhøyden i ''Egils saga'' er også større enn den mykere kjærlighetsfortellingen ''Gunnlaugs saga''.