Redigerer Gudrun Cappelen (avsnitt)

== Under annen verdenskrig ==
Etter at Dixe Cappelen ble arrestert av [[nazist|nazityskerne]] den 30. august 1940, tok Gudrun Cappelen aktivt opp [[motstand]]sarbeid mot den tyske [[okkupasjon]]smakten. Hun var blant annet [[kurer]] mellom motstandsgrupper i [[Grenland]] og Oslo, mens hun reiste på besøk til sin mann som satt i [[Oslo fengsel]].

Da hun fikk vite at hennes mann måtte regne med [[dødsstraff]], planla og organiserte hun hans legendariske flukt den 30. januar 1942 fra fengslet i Åkebergveien. Hun rådførte seg imidlertid først med representanter for [[Hjemmefronten]] i Oslo, gjennom mannens bror [[Hans Cappelen (motstandsmann)|Hans Cappelen]], og etter at han var blitt arrestert av nazistene, gjennom sin fetter [[Torolf Prytz jr.]] Hun rådførte seg også med Hjemmefronten lokalt i Grenland gjennom søsterens mann [[Arne Qvenild]]. Både Qvenild og Prytz deltok i selve flukten med risiko for sine egne liv.

Gudrun og Dixe Cappelen var 14 dager sammen i dekning i et bolighus i Oslo, før de flyktet til [[Sverige]]. De dro til [[Halden]] og snek seg så over isen ved [[Svinesund]] om natten, med giftampuller klare hvis det skulle gå helt galt. De arbeidet begge i 2 1/2 år for den norske legasjonen med underkontorer i Stockholm; hun blant annet med matlaging for polititroppene og som helsefagarbeider på sykehus. Begge arbeidet deretter i 1944–1945 for regjeringen i [[London]]; hun blant annet på telefonsentral. Gudrun Cappelen dro i april 1945 til Stockholm og den 15. mai 1945 videre til Norge og [[Borgestad gård]] der de tre barna hadde vært hos hennes foreldre mens hun og mannen var flyktninger.

Gudrun Cappelen fikk [[Deltagermedaljen]] i 1990.