Redigerer Gresk arkitektur (avsnitt)

== Tempeltyper ==
[[Fil:Segesta, Tempio greco (2).jpg|thumb|Gresk tempel i Segesta]]
Vi kjenner ikke til templer fra tiden før 700 f.Kr., sannsynligvis fordi man før denne tid bygget i tre. De eldste sten-templene finner man i [[Korint]]. De første templene besto av ett rom, [[cella]]en (også kalt naos), hvor gudebildet ble plassert. Rommet var bygget opp av solide stenblokker. De enkleste tempeltypene hadde en liten forhall-pronaos, og to [[søyle]]r i fronten.

Templene var hevet opp fra bakken med trapper, [[stereobat]] og sto på en plattform, [[stylobat]]. Cellaen hadde i mindre templer bare søyler i fronten, etterhvert fikk man også søyler på baksiden, dette fordi man ville oppnå [[symmetri]]. De større templene kunne ha søylerekker rundt hele cellaen. Enkelte ganger var denne søylerekken dobbel, men det forekom kun når særlig rike poleis (bystater) skulle imponere omverdenen. Søylerekken støttet oppe [[arkitrav]]en (bjelke), [[frise]]n, [[pediment]]et (gavlfeltet) og det terrakottadekte saltaket.
Betoning av bærende og hvilende bygningselementer er sentral i det greske tempelet.

=== Dorisk ===
Arkitektene utviklet to ordener, den [[Dorisk søyleorden|doriske]] og den [[Jonisk søyleorden|joniske]]. Den doriske bygningsstilen er den eldste og hadde sitt utspring på fastlandet. Utformingen av [[stereobat]], [[stylobat]]en, [[søyle]]ne, [[Kapitél (arkitektur)|kapitel]]ene, [[frise]]n, med [[metope]]r og [[triglyf]]er, og [[pediment]]et utgjør et bygningsmessig formspråk som kalles dorisk. Det doriske tempelet ble bygd omtrent på samme måte over hele det vestlige greske området, i Hellas, i Sør-Italia og på [[Sicilia]].

De doriske søylene har ingen base og er plassert direkte på stylobaten. De er ganske korte og er tykkest på midten. Søylene er utstyrt med vertikale skarpe riller, som regel 20 stk. Øverst på søylen finner vi kapitelet som består av en pute, [[echinus]] og en kvadratisk stenhelle kalt [[abakus (arkitektur)|abakus]]. Over søylene finnes området som med en fellesbetegnelse kalles [[entablatur]]et, [[arkitrav]], frise og [[karniss]]. Frisen i de doriske templene er delt inn i metoper og triglyfer. Triglyfer er et rilleformet felt, og metopene er billedfelt.

=== Jonisk ===
I det østlige Hellas, langs den lilleasiatiske kysten og på øyene i [[Egeerhavet]], finner vi templer med et litt annet formspråk – såkalt jonisk.

Det er utformingen av stylobaten, søylene, kapitelet og frisen som er forskjellig fra det doriske tempelet. Søylene har en base nederst, og er høyere og slankere enn de doriske. Kapitelet har spiralformede volutter og frisen består av et sammenhengende billedfelt.

Det finnes også en tredje orden kalt den [[Korintisk orden|korintiske]]. Dette er egentlig bare en variant av den joniske, og den eneste forskjellen er utformingen av kapitelet. Grekerne brukte den korintiske varianten forsiktig, og da i mindre betydningfulle bygg.