Redigerer Grepa og Mjelva Fabrikker (avsnitt)

==Etablert i Ørsta 1929==
I [[Ørsta Avis]] for april 1929 kunne en lese at ingeniør Hovden hadde forhandlinger med kommunen, og i løpet av sommeren ble varelager, maskiner og utstyr flyttet på to båtlaster fra [[Veblungsnes]] til [[Ørsta]]. Det første produksjonslokalet ble etablert i murhuset som var blitt bygget i 1917 for Ørsten Cement & Betonstøperi og som hadde vært benyttet til silo og sorteringsverk for sand. Helt i begynnelsen av september var fabrikken i gang og arbeidet for full kjør. I et avisintervju 3. september 1929<ref>«Grepa og Mjelva Fabrikker» - artikkel i Ørsta Avis 3. september 1929</ref> fortalte [[Havtor Hovden]] at ikke alt var helt på plass, men han var godt fornøyd  med arbeidsforholdene og arbeidsfolket i Ørsta. Han mente at alt lå til rette for at de kunne lage en god og billig komfyr som likevel holdt mål i sammenligning med de beste og dyreste merkene.
 
Det nye selskapet måtte ha et nytt navn. Mjelva-navnet ville han beholde, det var godt innarbeidet i markedet for elektriske apparater, men han hadde ønske om et nytt merkenavn for komfyren. Under en tur til [[Oslo]] var Havtor Hovden en dag på [[Stortorvets Gjæstgiveri]] sammen med forretningsforbindelser, og det ble diskusjon om navnevalget. Han hadde selv en mening om at det måtte være et kort navn, som skulle slutte på bokstaven a. Om litt kom reklamemannen [[Thor Bjørn Schyberg]] (fra [[Forenede Annonsebyråer A/S]]) og fikk høre diskusjonen. Han sa da nokså snart: «''Da må det bli Grepa!''» Havtor Hovden fenget straks på forslaget, åpnet lommeboken og tok frem en 100-kroneseddel som han gav til Schyberg som takk og betaling, og dermed var merkenavnet et faktum.  

Fabrikken i Ørsta ble etablert som et personlig selskap ([[Enkeltpersonforetak]]) og fikk navnet: '''Grepa og Mjelva Fabrikker (Havtor Hovden)'''. Selskapet ble etter noen år nær selvfinansiert, uten langsiktig gjeld, der anleggsaktiva i kanskje den best utstyrte fabrikken i bransjen, var bokført til tilnærmet null.