Redigerer Grenseleden (avsnitt)

==Historie==
Befolkningen i grenseområdene mellom Tysfjord og Gällivare har hatt kontakt med hverandre så lenge det har vært befolkning i området, og leden ble benyttet til handels- og næringsvei. Frem til 1920-tallet foregikk det en intensiv [[reindrift]] i området, og langvarig [[beiting]] har preget [[kulturlandskapet]].<ref name="GL3">Tysfjord kommune, [https://www.tysfjord.kommune.no/historikk-om-leden.96274.no.html Grenseleden - gjennom to land og tre kulturer]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. Besøkt 21. oktober 2015.</ref>

Fra [[1940]] til [[1945]] ble Grenseleden benyttet som en av rutene for [[Flyktninger fra Norge|flyktninger]] fra Tysfjord til Sverige. Flyktningene ble fraktet i båt fra [[Kjøpsvik]] til bunnen av Sørfjorden, og de ble deretter [[Grenselos|loset]] over grensa av [[Lulesamer|samer]]. Et [[kompani]] hadde blitt sendt, blant annet til Sørfjorden, for å undersøke fjellovergangene, og forholdene ble ansett å være slik at eventuelle flyktninger ville omkomme på veien. Dette førte til at rutene i Tysfjord ikke fikk like godt vakthold fra [[Tyskland|tyskerne]] som andre fjelloverganger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hveding, Johan | utgivelsesår = 1955 | tittel = Tysfjord under krigen: 1940-1945 | utgivelsessted = Tysfjord | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080724002 | side = 58}}</ref>

Fra Sørfjorden måtte flyktningene ta seg til utposten [[Suorva]] ved østbredden av Áhkájávrre.<ref name="Ulstein104">{{ Kilde bok | forfatter = Ulstein, Ragnar (1920-) | utgivelsesår = 1977 | tittel = Svensketrafikken | isbn = 8252107338 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072704078 | side = 104}}</ref>  Suorva var den eneste bosetningen på ruten, og dit kom flyktninger som hadde tatt seg over fra [[Ballangen]], Tysfjord og [[Sørfold]].<ref name="Ulstein104"/>

Rundt tre tusen mennesker flyktet over grensa langs de ulike rutene fra fjordbunnene i Tysfjord.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Evjen, Bjørg (1952-) | utgivelsesår = 1998 | tittel = Tysfjord kommune: Tysfjord kommune 1869-1950 | isbn = 8299444926 | utgivelsessted = [Kjøpsvik] | forlag = Kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062038075 | side = 284}}</ref> [[Narvik]]s daværende [[Liste over ordførere i Narvik|ordfører]], [[Theodor Broch]], var blant de mange som benyttet seg av Grenseleden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hveding, Johan | utgivelsesår = 1955 | tittel = Tysfjord under krigen: 1940-1945 | utgivelsessted = Tysfjord | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080724002 | side = 79}}</ref>

Frem til 1960-tallet ble området benyttet som beiteland for [[Tamsau|sauer]]. Befolkningen i [[Indre Tysfjorden]] benyttet området til [[bær]]plukking og jakt, og reingjetere fra samebyene Sørkaitum og Sirges dro motsatt vei til Sørfjorden.<ref name="GL3"/> Området benyttes fremdeles som beiteland av Sørkaitum sameby.<ref name="GL3"/>
I 2002 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Tysfjord og Gällivare og Sørkaitum sameby med det formål å bygge opp infrastrukturen langs leden med hytter, toaletter, broer og bedre merking, og i august 2007 ble leden offisielt åpnet i Sørfjorden.<ref>Lokalavisa Nord-Salten 24. august 2007, [http://www.nord-salten.no/no/nyheter/kultur/tirsdag-apnes-grenseleden.3077 Tirsdag åpnes Grenseleden]. Besøkt 21. oktober 2015.</ref> Utviklingsarbeidet har senere foregått med blant annet oppsetning av [[lavvo]]er i 2012.<ref>Lokalavisa Nord-Salten 17. oktober 2012, [http://www.nord-salten.no/no/nyheter/kultur/friluftsliv-i-kulturminneland.10269 Friluftsliv i kulturminneland]. Besøkt 21. oktober 2015.</ref>