Redigerer Grensekommisjonen i Bergen (avsnitt)

== Arkivet ==
En finner opplysninger om Grensekommisjonens virksomhet i kommisjonens eget arkiv. Ellers kan andre kilder i arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen være informative. Arkivene er avlevert [[Bergen byarkiv|Bergen Byarkiv]].

Grensekommisjonens arkiv strekker seg fra 1775 og frem til 1810. Arkivet gir rikelig informasjon om terrengforhold, gamle stednavn, eiendomsforhold, inngjerding, oppdyrking og annen bruk av byens takmark, og om tidligere dommer i eldre eiendomstvister fra helt i begynnelsen av 1700-tallet m.m. Materialet består av en forhandlingsprotokoll med 89 møtereferat fra kommisjonens første møte 18. juni 1776 og frem til dens nedleggelse 3. juni 1789. Ellers finnes en lignende protokoll, merket «Bergens byes grense commissions act» fra 1776–1790. Protokollen inneholder referat fra møtene, men også avskrifter av dokumenter lagt frem i kommisjonen, samt dommene. Bak i protokollen finner vi konduktør Werner Hosewinchel Christies kartforretninger over byens takmark med to originalkart datert 1779. Disse to kartene var resultat av de største kartprosjektene i Bergen før Høghs generalkart i 1840-årene. Kartene er basert på svært omfattende oppmålingsarbeid, særlig i fjellene. Christie måtte forhøre samtlige eiere langs grensene, og eldre kjentfolk var ofte med på oppmålingsarbeidet.

Ellers rommer arkivet diverse brev og dokumenter, som betegnelser over dokumenter som ble lagt frem for kommisjonen, og videre skjøter, domsutskrifter, kartforretninger m.m. vedrørene gårdene Lille Bleken, Store Bleken og Heggen (Bispeengen). [[Statsarkivet i Bergen]] oppbevarer materiale som belyser Grensekommisjonens virksomhet, blant annet i Stiftsamtmannens og Sorenskriverens arkiver.