Redigerer Grønnkremle (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Selv om [[kremler]] har skiver under hatten tilhører de en annen [[orden (biologi)|orden]] enn [[skivesoppordenen]]. Sammen med [[risker]] skiller de seg ut ved at de har sprøtt kjøtt som ikke trevler på langs.<ref name="conte"/> Skivene er også porøse, og smuldrer lett ved berøring.<ref name="Buczacki"/> Dette har gitt kremlene navnet ''brittlegills'' på engelsk, et uttrykk som betyr «skjøre skiver». 

=== Forvekslingsarter ===
Denne viktige forskjellen fra andre skivesopper må [[soppsanking|soppsankere]] kjenne til, for å skille grønnkremle fra den dødelig giftige [[grønn fluesopp]].<ref name="nsnf-komp"/> Denne giftige forvekslingsarten har dessuten ring på stilken og slire ved stilkens basis. Fluesopper har skiver som er frie fra stilken, mens grønnkremle har tilvokste skiver. Grønnkremle har til å begynne med hvite til blekt fløtefargede skiver, som gradvis farges kremgule av sporepulveret. Fluesoppenes skiver er helt hvite. Grønn fluesopp smaker mildt i likhet med spiselige kremler.

Andre forvekslingsarter er den rødlistede [[kopperkremle]] som vokser under eik og hassel,<ref group="n" name="synonym"/><ref name="synonym"/><ref name="mossberg-2000"/> og den rødlistede [[rutekremle]], foruten [[broket kremle]], [[gaffelkremle]] og [[sildekremle]]r som er grønnaktige i hattfargen.<ref name="egeland-1999"/><ref name="marstad-1999"/>

=== Form og størrelse ===
Størrelsen på [[fruktlegeme]] oppgis normalt til 4–10&nbsp;cm bred over hattens diameter,<ref name="marstad-1999"/><ref name="egeland-1999"/> men den kan også bli bredere.<ref name="barron"/> Stilkens strekker seg mellom 4–10&nbsp;cm høy,<ref name="egeland-1999"/> og vokser seg inntil 2,5&nbsp;cm tykk.<ref name="læssøe-2000"/> Formen på hatten utvikler seg typisk fra halvkuleformet til hvelvet og videre til å bli hvelvet og noe nedsunket i midtpartiet.<ref name="marstad-1999"/> Stilkens form er gjerne sylindrisk, eller litt tilspisset ved basis. Skivene er tette, noe gaffeldelte, nesten frie,<ref name="læssøe-2000"/> men likevel tilvokst til stilken.<ref name="egeland-1999"/>

=== Farger ===
Kremlene er kjent for å ha stor variasjon i farger på hatthuden. Selv enkeltarter kan variere mye. Det henger blant annet sammen med at fargestoffet i hatthuden er vannløselig og kan vaskes ut av regnvann. I samsvar med både det norske populærnavnet og det vitenskapelige artsepitetet, er varierer hatthuden hos grønnkremle i grønne fargenyanser. Men grønnfargen kan være iblandet blå,<ref name="mossberg-2000"/> grå,<ref name="eggen-1996"/> svart og beige.<ref name="mossberg-2000"/><ref name="eggen-1996"/> Spesielt midtpartiet er gjerne mørkere mot svart- eller blågrønn.<ref name="egeland-1999"/>

Stilken og skivene er hvite.<ref name="læssøe-2000"/> Hvitfargen er varm, mot kremgul, gjerne farget av det kremfargede sporepulveret og av den rustbrune anløpingsfargen. Den er ofte markspist, og blir gjerne brunflekkete, særlig på skivene og ved basis av stilken.<ref name="læssøe-2000"/><ref name="læssøe-2000"/>

=== Struktur og smak ===
Når hatthuden er tørr er den glatt,<ref name="marstad-1999"/> nesten glinsende.<ref name="egeland-1999"/> I fuktig vær blir den klebrig.<ref name="mossberg-2000"/> Som andre kremler er kjøttet sprøtt, og kjøttet i både stilken og i hatten er fast, noe hardere i stilken enn hattkjøttet.<ref name="egeland-1999"/> Smaken er mild, men spesielt skivene kjennes litt skarpe på tungespissen.<ref name="eggen-1996"/> Denne skarpheten blir borte ved tilberedning.<ref name="mossberg-2000"/>