Redigerer Grønlandssaken (avsnitt)

== Norsk okkupasjon av Eirik Raudes Land ==
Et område ved den norske [[radio]]stasjonen i [[Myggbukta]] ble okkupert av en ekspedisjon under ledelse av den sunnmørske fangstmannen [[Hallvard Devold]] og fire andre fangstmenn den 27. juni 1931. Området mellom 71° 30' og 75° 40' N kalte de [[Eirik Raudes Land]], og trakk med det linjer tilbake til [[Eirik Raude]] og norsk styre i [[norrøn]] tid. Devold sendte et telegram for å opplyse om okkupasjonen. «''I nærvær av Eiliv Herdal, Tor Halle, Ingvald Strøm og Søren Richter er idag det norske flagg heist i Myggbukta. Og landet mellom Karlsbergfjord i syd og Besselfjord i nord okkupert i Hans Majestet Kong [[Haakon VII|Haakons]] navn. Landet har vi kalt Eirik Raudes land''».<ref>[https://avtrykk.no/drommen-om-eirik-raudes-land Drømmen om Eirik Raudes Land] Podcastepisode om den norske okkupasjonen av Øst-Grønland, ''Polarpionerene'', Avtrykk.no, 01.12.2023</ref> Området var nærmest ubebodd. [[Adolf Hoel]] fikk politimyndighet over norske borgere i området.<ref name=":0" /> I 1932 ble okkupasjonen utvidet til områder lenger sør på Østgrønland.<ref name=":1" />

I utgangspunktet var okkupasjonen privat, men den norske regjeringen støttet opp om okkupasjonen. Hallvard Devold hadde politimyndighet i Eirik Raudes Land frem til Ingstad kom til Nordøstgrønland sommeren 1932. [[Helge Ingstad]] ble norsk [[sysselmann]] på [[Eirik Raudes Land]] fra 1932 til 1933. 

[[Forsvarsminister]]en i Norge, [[Vidkun Quisling]], ga ordre om at [[Kongelig Norsk Marine|den norske Marinen]] om nødvendig skulle støtte okkupasjonen. Okkupasjonen ble stadfestet av den norske [[Bondepartiet|Bondeparti]]-regjeringen den 10. juli 1931. Saken var så tyngende for de involverte parter at [[justisminister]] [[Asbjørn Lindboe]] oppsøkte et [[medium]], Ingeborg Køber som senere ble kjent fra [[Køber-saken]], i håp om at hun kunne mane frem [[ånd]]en til den nylig avdøde statsminister [[Peder Kolstad]] – Lindboe trengte avdødes råd.<ref>Willy Pedersen: «Hankø i skumring», ''Noen spor'' (s. 194), Universitetsforlaget, Oslo 2004, ISBN 82-15-00656-6</ref>

På [[Island]] var det enkelte som mente at Island hadde historisk krav på Grønland som var en islandsk koloni i middelalderen. Dette standpunktet fikk lite støtte. Saken ble diskutert i Alltinget i 1925 og 1931 uten at det ble tatt stilling til tvisten mellom Norge og Danmark.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Islendingenes holdninger til Norge og nordmennene fra 1814 fram til den andre verdenskrigen|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2944-2009-02-04|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2009-02-04|dato=2009-09-21|etternavn=Ingi Sigurðsson|serie=2|bind=88|sider=251–277|issn=0018-263X|besøksdato=2026-01-10}}</ref>