Redigerer Gosforthkorset (avsnitt)

== Utskjæringer ==
Nederst på billedfeltet på østsiden av søylen er det en scene som viser to sammenfiltrete [[orm]]er som hogger etter kjeften på hverandre. Over dette er det vist ei kvinne til høyre og en mann til venstre, vendt mot hverandre. Mannen holdet et spyd som han har stukket inn i siden på en mann som står i et innrammet felt over de to og med armene strukket rett ut til hver side. Det går klart fram at blodspruten står ut av såret som spydet har åpnet i siden på ham. Billedet er tolket som en framstilling av [[Jesus Kristus]]’ [[korsfestelse]], og er den eneste av scenene på Gosforthkorset som er avledet fra en [[Bibelen|bibelsk]] hendelse.

Alle de andre bildene er tolket som skildringer av hendelser og makter som er kjent fra [[norrøn hedendom]], med den endring at en viss påvirkning fra [[irsk mytologi|irsk hedensk mytologi]] ''kan'' ha gjort seg gjeldende. Det kan forklares med at den norrøne innvandringen til dette området kan ha kommet fra norrøne bosetninger på [[Irland|irsk]] jord. Denne eventuelle irske innflytelsen har ikke endret meningen med de norrøne billedene på en slik måte at de er irrelevante å knytte til norrøn mytologi.

Nederst i billedfeltet på vestsiden av søylen finnes det en scene som er tolket som [[Loke]] som ligger lenket til fjellgrotten og ved sin side er hans hustru [[Sigyn]] for å verne ham mot ormegiften ved å samle opp den dryppende giften i et beger. De andre scenene, som viser store ormer med rovdyrhoder, er innflettet i hverandre på et vis som gir inntrykk av at de er ormer med hoder i begge ender, og med menn til hest eller til fots foran dem, væpnet med spyd. Disse er tolket som skildringer fra [[Ragnarok]], verdens endetid. I en scene mener forskerne å se [[Odin]]s sønn [[Vidar]] i kamp med [[Fenrisulven]] i skikkelsen av en orm, og i en annen scene guden [[Heimdall]] som blåser til strid med hornet sitt. Dette [[Hedendom|hedenske]] [[myte]]stoffet synes å ha blitt benyttet på en [[Kristendom|kristen]] måte.<ref>Danbolt 1989, Bailey 2000</ref>

Det har også blitt reist tvil om det er riktig å tolke bildet som Loke og Sigyn i fjellgrotten slik det er skildret på vestsiden av søylen. Det kan også se ut som om begge figurene er kvinner da begge har den samme lange hårfletten,<ref name="Haavardsholm 1996">Haavardsholm 1996</ref> skjønt Loke er en tvetydig skikkelse som kunne skifte kjønn. Det er ikke nødvendigvis et beger som samler opp ormgift, men det kan være noe annet kvinnen holder i hendene. Hvis tolkningen Loke og Sigyn ikke er riktig mangler det et annen myte å knytte billedet til.

Hva slags funksjon Gosforthkorset har hatt på den kristne kulten i området i [[middelalderen]] er det delte meninger om. En [[hypotese]] går ut på at korset har vært benyttet som en «[[fondvegg]]» i en friluftskirke i den første tiden, og med et alter vest for korset, og med presten plassert mellom korset og alteret.<ref>Danbolt 1989, s. 235</ref> En annen hypotese hevder at korset har markert den ende enden av en viktig grav, eksempelvis en helgengrav eller tilsvarende, kanskje en betydningsfull norrøn høvding. Et annet kors kan ha markert den andre enden.<ref name="Haavardsholm 1996"/> Et fragment fra et annet kors fra den samme kirkegården med blant annet et bilde som er tolket som guden Tor i ferd med å fiske opp [[Midgardsormen]] er blitt tatt vare på inne i kirken. Det står også en type huslignende gravsteiner, ''[[hogback]]'', som kjennetegnes fra norrøne graver i England og har blitt benyttet av folk i de øverste sjikt i det angelsaksiske samfunn med norrønt opphav.

Korset har hatt opplagt gjenkjennelseseffekt for den lokale norrøne befolkningen, og antagelig også fungert som overgang mellom [[norrøn mytologi]] og til kristen mytologi og religion. Billedhoggeren som har framstilt korset, grunnet motivet, er antagelig heller av norrøn bakgrunn enn angelsaksisk.