Redigerer Golf (avsnitt)

== Golfbanen ==

:''Utdypende artikkel: [[Golfbane]]''

[[Fil:Green from tee.jpg|thumb|Baner i skogslandskap er vanligst i Norge.]]

Golf spilles over ''hull''. «Hull» kan vise til det faktiske hullet i bakken der ballen skal senkes, eller til hele området fra ''tee'' (utslagsstedet, et oppmerket felt hvorfra man slår det første slaget på hvert hull) til ''puttinggreen'' (gressområdet rundt selve hullet i bakken). De fleste golfbaner består av 9 eller 18 hull (''Det 19. hull'' er et vanlig navn på baren i klubbhuset). På de korteste hullene trenger en god spiller kun ett slag for å slå ballen fra utslagsstedet til greenen. På lengre hull er greenen for langt unna til at den kan nås på ett slag, slik at ett eller flere slag må spilles fra ''fairway'' (hvor gresset er klippet så lavt at det som regel er lett å slå ballen) eller fra ''rough'' (høyt eller uklippet gress, eller helt upreparert område).

Mange hull inneholder ''hindre'', det vil si sandhindre (''bunkere''), hvor det er vanskeligere å slå ballen, og vannhindre (tjern, dammer, elver, etc.). Det gjelder spesielle regler for situasjoner der ballen blir liggende i et hinder, noe som gjør det svært uønsket å havne i et hinder. For eksempel må spilleren ikke berøre bakken i et hinder med køllen før han slår, selv ikke i en prøvesving. En ball i et vannhinder kan spilles som den ligger eller erstattes ved å ''droppe'' en ny ball utenfor vannet, men man pådrar seg et straffeslag i det siste tilfellet.

[[Fil:Green with two bunkers.jpg|thumb|Mange greener er omgitt av bunkere.]]

Gresset på puttinggreenen klippes svært kort, slik at en ball kan rulle flere meter. ''Å putte'' betyr å slå et slag på greenen uten at ballen forlater bakken. ''Hullet'' må ha en diameter på 108&nbsp;mm og en dybde på minst 100&nbsp;mm. Hullets plassering på greenen er ikke permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det kan sees fra en viss avstand (men ikke nødvendigvis fra utslagsstedet).

Golfbanens grenser er oppmerket, og man kan ikke spille en ball som går utenfor banens grenser (''out of bounds''). Spesielle regler anvendes for visse kunstige gjenstander på banen (''hindringer'') og for unormale grunnforhold.

På hvert hull blir avstanden fra utslagsstedet til greenen klassifisert som hullets ''par''. Typiske verdier for et par&nbsp;3-hull varierer fra 100 til 224&nbsp;m, et par&nbsp;4-hull fra 225 til 434&nbsp;m og et par&nbsp;5-hull fra 435&nbsp;m. Par er også det teoretiske antall slag en dyktig golfspiller skal behøve for å slå ballen i hullet. Mange 18-hullsbaner har omtrent fire par&nbsp;3-, ti par&nbsp;4- og fire par&nbsp;5-hull. Sammenlagt par for en 18-hullsbane er vanligvis rundt 72.

På de fleste golfbaner finnes det ytterligere anlegg som ikke er del av selve golfbanen. Dette inkluderer ofte et treningsområde med treningsgreener, treningsbunkere og en ''drivingrange'' der man kan øve på lange golfslag. Iblant er der også en egen treningsbane, som kan være lettere å spille eller kortere enn andre golfbaner. I tillegg har golfklubben ofte en golfskole.