Redigerer Gol stavkirke (avsnitt)

==Flytting og gjenreisning==
Mot slutten av 1870-årene ville menigheten i Gol ha en større og mer tidsmessig kirke. [[Fortidsminneforeningen]] oppfordret til å bevare stavkirken på stedet, men menigheten ville rive den og selge materialene. Det endte med at Foreningen kjøpte kirkens opprinnelige deler for 200 kroner, på betingelse av at den ble fjernet når den nye sto ferdig.

Foreningen hadde ingen tomt for kirken, men tidlig i [[1881]] ble kong [[Oscar IIs Samling]]er &ndash; verdens første [[friluftsmuseum]] &ndash; etablert på [[Bygdøy kongsgård]]. Kongen stilte tomt til disposisjon for gjenreisningen midt i sitt planlagte bygningsmuseum. Fortidsminneforeningens pengeinnsamling til formålet innbrakte bare 387 kroner, mens totalkostnadene var anslått til minst 6500 kroner. I mars [[1884]] reddet kongen prosjektet ved påta seg å bære de utgiftene som Foreningen manglet dekning for. Eiendomsretten til kirken ble overdratt fra Foreningen til den til enhver tid regjerende monark i Norge.

På grunn av flere snøfattige vintre ble demonteringen og transporten til [[Oslo|Kristiania]] utsatt til vinteren [[1884]]. Oppmålingstegninger ble i mellomtiden utarbeidet av arkitekt [[Torolf Prytz]] vinteren [[1882]]–[[1883]]. Siden han ble opptatt med andre oppdrag, ble ansvaret for gjenreisningen på Bygdøy overtatt av arkitekt [[Waldemar Hansteen]] med kongsgårdens byggmester Torsten Torstensen som utførende. Kirken ble demontert i januar [[1884]]. I mars var sledeføret godt nok til å frakte materialene til Krøderen stasjon. Derfra fikk de gratis skyss med jernbanen og kom uskadd frem til Bygdøy stasjon. De opprinnelige delene var ferdig oppsatt i slutten av juli [[1884]], og kirken sto ferdig som midtpunkt i Kong Oscars friluftsmuseum sommeren [[1885]]. Som museumskirke ble den så godt besøkt at den måtte holdes åpen hver dag, ikke bare på søndager som de øvrige bygningene i kongens samling.

De betydelige forandringene gjennom 1700-årene og utvidelsen i 1805 gjorde det umulig å gjenreise kirken slik den sto, men det var det heller ingen i datiden som kunne tenke seg. Kirken ble [[restaurering|restaurert]] til det som var antatt å være opprinnelig form. Med støtte i bevarte spor og gamle materialer ble skip, kor og apside rekonstruert. De nitidige beskrivningene i Kirkebøkenes regnskaper fra 1600-tallet og fremover ga også tydelig beskrivelse av eksteriørdetaljer som ga gode nok indikasjoner til rekonstruksjon:
Takrytteren som omtales i 1600-årenes regnskap satt midt på skipets møne og bar to klokker. Klokkestuen hadde spontekket sadeltak og bar et ikke nærmere definert oppbygg som endte i spir med kors. I 1684 heter det: «Enderne af tver bielckerne, som stod ud Igiennem weggen paa Klockestoelen, var Ilige maade saa for Raadnede, at man frøgted Klockestoelen eller Taarned schulle falde fra hin anden, huorfore hawer maat ladet sette Jern Ringer omkring de 2 de Nordeste opstandere, som med it ancher Reckede ind paa fornefnte bielcker... Techit den Nordre side af forbemelte Klockestoel eller Taarn, med 315 nye spaan effter som de forrige var gandsche for Raadnit... Paa samme sides Kanter oplagt 2de nye windhufuer...». Takrytteren kan altså ha vært av samme type som den som kirken fikk da den ble rekonstruert på Bygdøy.

Svalgangene, som ant. har omgitt hele kirken opprinnelig, later til å være revet etter hvert som kirkens forskjellige deler ble ombygget. I besiktigelsen 1665 heter det: «''Befindes svalerne paa den nordre och Østre Sider at wære udsiunchet fra Kircken och wil opweyes och med Jern Bebindes'' ...». En tilsvarende skade på søndre sval ble reparert 1681: «''Ladet giøre En stor Jerngiord, til at bebinde de underste suiter paa dend søndre suale med, som meget Ilde fra hinanden var udsiet''...». Vestsvalens byggemåte og utseende belyses av reparasjonen 1684: «''Swalen for den westre Ende af Kiercken, som er 5½ faufne lang, og er af reise bindingswerk med runde stolper og plancker imellem Klæd, sampt en qvist ower indgangen med tralwerck udi, war til Kirckens største sveckelse meget udgleden fra Kiercken, og spaantaget saa gandsche foraadnet derpaa, at den maatte nedtagis, førend kunde igien tilrettesettes, og paa det den herefter kunde til Bestandighed blive forferdiget Er der udi indsædt 4 nye spærrer, som recker ind igiennem Kiercken med store nagler befestet, saa den ei meere kand gifve sig ud, siden er den forsiunet med Nye steensetning under, og paa det Nordwæst hiørne festet til den Nordre sval med en stor Jern Ring''...». Vestre sval har altså fortsatt over i nordre sval og har vært båret av runde staver. Det nevnes ikke noe om at plankeveggene mellom stavene har hatt dvergarkader, som de fikk da kirken ble rekonstruert på Bygdøy. Det spontekte pulttak har hvilt på sperrer som har gått opp fra stavlegjen til omgangsveggen. Den omtalte kvist med tralverk over vestportalen må oppfattes som et såkalt skruv, en ark hvis gavlfelt har vært prydet med sprinkelverk. Besiktigelsen 1675, som omtaler «... ''Den Ene Pille paa den søndre side af sualen ved Døren'' ...» tyder på at det har vært et tilsvarende skruv båret av staver over skipets sydportal. Stavlegjene for skipets søndre, vestre og nordre omgang har to hull hver, som ble oppfattet som opplegg for skruv, da kirken ble rekonstruert på Bygdøy. Hvis det er riktig, har svalgangen hatt skruv på skipets nordside også, selv om det ikke kjennes til at det har hatt nordportal. Opplysningen 1684 om at det ble: «... ''oplagt 2de Nye windhufuer paa Kandterne af begge Nørdre Gaufler''...» bekrefter at det har vært skruv på nordsiden også. Det later til at skruvet har hatt to gavler over hverandre og at rekonstruksjonen er riktig også på dette punkt.
En antok at skipet hadde vært omgitt av en svalgang og at den hadde hatt en takrytter, og disse delene ble gjenskapt med [[Borgund stavkirke]] som modell. Gode forbilder til detaljer som [[vindski]]ene fant man ikke i Borgund, så de ble laget etter mønster av vindskiene i [[Hopperstad stavkirke]],

Kong Oscars samlinger ble overdratt til [[Norsk Folkemuseum]] i [[1907]], etter at dette hadde kjøpt nabotomten til sitt friluftsmuseum i [[1898]]. Stavkirken forble imidlertid i kongelig eie, men forvaltes av museet.