Redigerer Gnå (avsnitt)

== Teorier ==
[[Rudolf Simek]] mener at den [[etymologi]]en som Snorre presenterer i ''Gylvaginning'' for navnet Gnå ikke kan være korrekt, dog er det uklart hva navnet ellers kan bety, skjønt Gnå har blitt teoretisert etymologisk som en «gudinne for fylde/fullhet».<ref>Simek (2007:113).</ref> [[John Lindow]] mener at ordvekslingen mellom Gnå og vanene «merkelig», og synes det er uklart hvorfor det var spesielt vaner som vitnet Gnå fly gjennom luften.<ref>Lindow (2001:147).</ref>

Den danske forskeren Ulla Loumand siterer Hovvarpne og Sleipner med de åtte bein som «utmerkede eksempler» på hester i norrøn mytologi som er i stand til «å formidle mellom jord og himmel, mellom Åsgard, Midgard og Utgard, og mellom verdener til dødelige menn og underverden.»<ref>Loumand (2006:133).</ref> [[Jacob Grimm]] foreslo på 1800-tallet at i motsetningen til Fama er ikke Gnå beskrevet med vinger, men heller er det Hovvarpne, som den bevingede hest [[Pegasus]], som kan ha vært slektskapet til klassisk mytologi.<ref>Grimm (1883:896—897).</ref>