Redigerer Glymdråpa (avsnitt)

== De bevarte delene av diktet ==
I [[Finnur Jónsson]]s danske oversettelse, noe fornorsket lyder Glymdråpa:<ref>https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1)</ref> <ref>For drøfting av hver enkelt strofe se Anne Holtsmark: Þórbjørn Hornklofes Glymdrápa, Oslo, 1927, side 54 og 56 - https://www.nb.no/items/bda4a4d02d5bc91a4770d21ace60d5e0?page=0&searchText=bygd.</ref> <ref>[[Bjarne Fidjestøl]]: Det norrøne fyrstediktet, 1982, side 73ff - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=77&searchText=Glymdr%C3%A5pa.</ref>

1. Fyrsten, alltid heftig vred på ufredsstiftere, hadde en kamp på heia, før krigeren bega seg, storslått i sine foretak som han er, på skip til kamp.<ref>Etter Finnur Jónsson: 
Hilmir réð á heiði,
hjaldrseiðs, þrimu, galdra
óðr við œskimeiða
ey vébrautar, heyja,
áðr gnapsólar Gripnis
gnýstœrandi fœri
rausnarsamr til rimmu
ríðviggs lagar skíðum.</ref> <br> 

2. Den krigerske tyve-avstraffers skare lot kampgnyet buldre på ulvenes vei (heia), før enn den for fiendenes farlige kriger førte forstavnens prektige drage og andre skip ut på sjøen.<ref>Etter Finnur Jonsson: Gerði glamma ferðar
gný drótt jǫru Þróttar
helkannanda hlenna
hlymræks of trǫð glymja,
áðr út á mar mœtir
mannskœðr lagar tanna
rœsinaðr ok rausnar
rak vébrautar nǫkkva</ref> <ref>Bjarne Fidjestøl (Det norrøne fyrstediktet, Universitet i Bergen, Nordisk institutts skriftserie, 11, Øvre Ervik, 1982, side 78 - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=79&searchText=limerick) mente at meningen i den første delen av verset er: Kamphirdas (valkyrienes) larmande Odin, dvs. krigaren, som sende tjuvar til Hel, gjorde larm, dvs. kriga, over den tutande ulveflokks veg, dvs. heia.</ref>

3. Den bleke (hvitmalte) skips kraftige rydder lot, enda i barndommen, i gunstigste øyeblikk skipene sette ut på sjøen.<ref>Etter  Finnur Jonson: Hrjóðr lét hæstrar tíðar
harðráðr skipa bǫrðum
bǫ́ru fáks ens bleika
barnungr á lǫg þrungit.</ref><br>
 
4. Stormen drev skipet nordfra således at skjoldbæreren førtes dér om bord til kamp mot to konger, og de meget raske fyrster hilste hverandre med pileskudd uten ord til å innlede kampen; de røde skjoldenes klang var tilstrekkelig.<ref>Etter  Finnur Jonson: Þar svát barsk at borði,
borðhǫlkvi rak norðan,
hlífar valdr til hildar,
hregg, dǫglinga tveggja,
ok allsnœfrir jǫfrar
orðalaust at morði
(endisk rauðra randa
rǫdd) dynskotum kvǫddusk.</ref><br>

5. Kongen hadde en kamp med krigerne, hvor pilene svirret i valkyrjens drønn - de røde sår spydenes blod, da krigerne segnede livløse for kongen i skipets forstavn; sverdet runget rasende mot skjoldene; (sverds)eggfargeren vant seier.<ref>Etter  Finnur Jonson: Háði gramr, þars gnúðu,
geira hregg við seggi,
(rauð fnýsti ben blóði)
bryngǫgl í dyn Skǫglar,
þás á rausn fyr ræsi
(réð egglituðr) seggir
- æfr gall hjǫrr við hlífar -
hnigu fjǫrvanir (sigri).
</ref><br>

6. Krigeren underkastede seg land og folk sør for havet; kongen var hårsinnet i kampen; og fyrsten, vant til (å bære) skrekkehjelmen, lot, modig som han var, den framstormende lindehjort (skipet) bindes til pælene foran landet.<ref>Etter  Finnur Jonson: Grennir þrǫng (at gunni)
gunnmǫ́s fyr haf sunnan
(sá vas gramr) ok gumnum
(geðharðr) und sik jǫrðu,
ok hjalmtamiðr hilmir
holmreyðar lét olman
lindihjǫrt fyr landi
lundprúðr við stik bundinn.</ref> <br>

7. Den mektige folkekonges skares mørkblanke sverd bet krigerne - de svungne øksers hese klang trivdes, sperrene klirret -, da Gøternes fiende vant seier. De skutte spyds klang hadde lytt høyt henover de motfylte menns nakker.<ref>Etter  Finnur Jonson: Ríks (þreifsk reiddra øxa
rymr; knǫ́ttu spjǫr glymja)
svartskyggð bitu seggi
sverð þjóðkonungs ferðar,
þás (hugfyldra hǫlða)
hlaut andskoti Gauta
(hǫ́r vas sǫngr of svírum)
sigr (flugbeiddra vigra).</ref> <ref>[[Steinar Schjøtt]] har omdiktet vers 7 til (Snorres kongesagaer, fra Harald Hårfagres saga, til nynorsk ved Steinar Schjøtt, 1996, side 39 - https://www.nb.no/items/4a8ebb37477c3a09563674fc6cc45c3f?page=105&searchText=slagdjerve.):
: Om var av økseslaga,
: Ulande spjuta svirra, mektige tjodkonungs menner
: Fekk mørk-eggja sverd til å bita,
: Den gongen han tokst med gautom,
: Den gjæve sigervinnar,
: og songen av våpna sjoga
: slagdjerve menn om nakken</ref> <ref>Hallvard Tveiten har omdiktet vers 7 til (Hallvard Tveiten: Norrøne skaldekvad : Frå norrønt i nynorsk gjendikting, 1966, side 17 - https://www.nb.no/items/0ddf616d6ab4ede60c574d77f749d320?page=17&searchText=glymsdr%C3%A5pa)
: Ulte ofte økseklang,
: klirrande oddar svirra,
: mektig landdrotts malmmenn
: storleg vættte blodstong.
: Sigersæl han stridde
: gautefienden staute,
: høge sverdgnall høyrdest
: om hugfulle gnallmenns skallar.</ref><br>
 
8. Den meget kloke gavmilde fyrste lot føre mange skjold opp i havbygden; - sjøkrigeren hadde vunnet seier på fastlandet; i forveien hadde Skottenes hele mengde måttet flykte fra landet for den kraftmodige kriger.<ref>Etter  Finnur Jonson: enfergir bar margar
margspakr (Niðar varga
lundr vann sókn á sandi)
sandmens í bý randir,
áðr fyr eljunprúðum
allr herr Skota þverri
lǫgðis eiðs af láði
lœbrautar varð flœja.</ref> <br>

9. Der vil ikke komme noen andre for gavmildheten berømte kongebårne under solens høye stol (himmelen; det vil si på jorden) ypperligere enn du Harald.<ref>Etter  Finnur Jonson: Kømrat yðr né œðri
annarr konungmanna
gjǫfli rœmðr und gamlan
gnapstól, Haraldr, sólar.</ref>