Redigerer Global dimming (avsnitt)

== Forskning ==
På slutten av 1960-tallet arbeidet den russiske klimatologen Mikhail Ivanovitsj Budyko med enkle todimensjonale klimamodeller for å undersøke [[refleksjon]] på is.<ref name="Budyko 1969">{{cite journal|author=Budyko, M.I.|title=The effect of solar radiation variations on the climate of the Earth|journal=Tellus|volume=21|issue=5|year=1969|pages=611–619|url=http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=TRD&recid=A7021919AH&q=&uid=790417110&setcookie=yes|doi=10.1111/j.2153-3490.1969.tb00466.x|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071015202134/http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=TRD&recid=A7021919AH&q=&uid=790417110&setcookie=yes|archivedate=2007-10-15|df=|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2007-03-25|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071015202134/http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=TRD&recid=A7021919AH&q=&uid=790417110&setcookie=yes|arkivdato=2007-10-15|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=TRD&recid=A7021919AH&q=&uid=790417110&setcookie=yes |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-10-04 |arkiv-dato=2013-05-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130528030926/http://md1.csa.com/partners/viewrecord.php?requester=gs&collection=TRD&recid=A7021919AH&q=&uid=790417110&setcookie=yes |url-status=unfit }}</ref> Han fant at albedo på grunn av is skapt en positiv [[tilbakekoblingsmekanisme]] for jordens klimasystem. Desto mer snø og is, jo mer solstråling reflekteres tilbake til verdensrommet, noe som i neste omgang fører til nedkjøling av jorden, som fører til enda mer snø og is. Andre studier har funnet at forurensning eller vulkanutbrudd kan føre starten på en istid.<ref>{{cite journal|author=Rasool, Ichtiaque, S. and Schneider, Stephen H.|date=juli 1971|title=Atmospheric Carbon Dioxide and Aerosols: Effects of Large Increases on Global Climate|journal=Science|volume=173|issue=3992|pages=138–141|pmid=17739641|doi=10.1126/science.173.3992.138|url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/173/3992/138|bibcode=1971Sci...173..138R}}</ref><ref>{{cite book|last=Lockwood|first=John G.|title=Causes of Climate|url=https://archive.org/details/causesofclimate0000lock|publisher=New York: John Wiley & Sons |series=Lecture notes in mathematics 1358|year=1979|pages=[https://archive.org/details/causesofclimate0000lock/page/162 162]|isbn=0-470-26657-0}}</ref>

I midten av 1980-årene fant forskeren og geografen Atsumu Ohmura ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich|ETH]], ut at solstråling som treffer jordens overflate hadde blitt redusert med mer enn 10 % i løpet av de tre foregående tiår. Hans funn viste seg dermed å stride mot trenden med global oppvarming, siden den globale temperaturen stort sett hadde vært stigende siden 70-årene. Om mindre lys når jorden så skulle det bety at jorden kjøles ned. Ohmura publisert sine funn under tittelen «Sekulær variant av global stråling i Europa» i 1989.<ref name="Ohmura and Lang 1989">{{cite book|author1=Ohmura, A.|author2=Lang, H.|editor=Lenoble, J.|editor2=Geleyn, J.-F.|title=Secular variation of global radiation in Europe. In IRS '88: Current Problems in Atmospheric Radiation, A. Deepak Publ., Hampton, VA|date=juni 1989|publisher=Deepak Publ.|location=, Hampton, VA|isbn=978-0-937194-16-4|pages=(635) pp. 298–301}}</ref> Dette ble snart etterfulgt av andre forskere. Den estiske atmosfærefysikeren Viivi Russak publiserte i 1990 artikkelen «Trender for solstråling, skyer og atmosfærisk transparens de siste tiårene i Estland»,<ref name="Russak 1990">{{cite journal|author=Russak, V.|year=1990|title=Trends of solar radiation, cloudiness and atmospheric transparency during recent decades in [[Estonia]]|journal= Tellus B |volume=42|issue=2|pages=206–210|doi=10.1034/j.1600-0889.1990.t01-1-00006.x|id=1990TellB..42..206R|bibcode=1990TellB..42..206R}}</ref> og den tyske klimaforskeren Beate Liepert i 1994 artikkelen «Solstråling i Tyskland — Observerte trender og en vurdering av deres årsaker».<ref name="Liepert et al. 2004">{{cite journal|author=Liepert, B. G., P. Fabian|year=1994|title=Solar radiation in Germany – Observed trends and an assessment of their causes. Part 1. Regional approach|journal=Contr. Atm. Physics |volume=67|pages=15–29|display-authors=etal}}</ref> Dimming har også blitt observert i områder over hele det tidligere [[Sovjetunionen]].<ref name="Abakumova 1996">{{cite journal|author=Abakumova, G.M.|year=1996|title=Evaluation of long-term changes in radiation, cloudiness and surface temperature on the territory of the former Soviet Union|journal=Journal of Climate|volume=9|issue=6|pages=1319–1327|doi=10.1175/1520-0442(1996)009<1319:EOLTCI>2.0.CO;2|url=http://ams.allenpress.com/archive/1520-0442/9/6/pdf/i1520-0442-9-6-1319.pdf|format=PDF|bibcode=1996JCli....9.1319A|display-authors=etal}}</ref> Klimaforskeren Gerry Stanhill studerte disse reduksjonene over hele verden, og innførte begrepet «global dimming».<ref name="Stanhill and Moreshet 1992">{{cite journal|author1=Stanhill, G.|author2=Moreshet, S.|date=2004-11-06|title=Global radiation climate changes in Israel|journal=Climatic Change|volume=22|issue=2|pages=121–138|doi=10.1007/BF00142962}}</ref>

Uavhengig forskning i [[Israel]] og [[Nederland]] på slutten av 1980-årene viste også en tydelig reduksjon i styrken av sollys,<ref name="LightensUp">{{cite web|title=Earth lightens up|publisher=Pacific Northwest National Laboratory|url=http://www.pnnl.gov/news/release.aspx?id=20|accessdate= 8. mai 2005}}</ref> dette til tross for omfattende bevis for at klimaet ble varmere. Graden av dimming varierer rundt om i verden, men er i gjennomsnitt beregnet til rundt 2–3 % per tiår. Trenden snudde så på begynnelsen av 1990-årene.<ref name="AR4_9_2_2_2">{{Cite book|chapter-url=https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter9.pdf|first1=G. C.|last1=Hegerl|first2=F. W.|last2=Zwiers|first3=P.|last3=Braconnot|first4=N.P.|last4=Gillett|first5=Y.|last5=Luo|first6=J.A.|last6=Marengo Orsini|first7=N.|last7=Nicholls|first8=J.E.|last8=Penner|first9=P.A.|last9=Stott|chapter=Chapter 9, Understanding and Attributing Climate Change &ndash; Section 9.2.2 Spatial and Temporal Patterns of the Response to Different Forcings and their Uncertainties|editor1-last=Solomon|editor1-first=S.|editor2-first=D.|editor2-last=Qin|editor3-first=M.|editor3-last=Manning|editor4-first=Z.|editor4-last=Chen|editor5-first=M.|editor5-last=Marquis|editor6-first=K.B.|editor6-last=Averyt|editor7-first=M.|editor7-last=Tignor|editor8-first=H.L.|editor8-last=Miller|displayauthors=3|publisher=Cambridge University Press |place= Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA.|title=Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change|url=https://www.ipcc.ch/publications_and_data/publications_ipcc_fourth_assessment_report_wg1_report_the_physical_science_basis.htm|accessdate=2008-04-13|year=2007|series=[[Intergovernmental Panel on Climate Change]]|quote=See 9.2.2.2}}</ref>
Det er vanskelig å foreta presise målinger, på grunn av vanskeligheter med nøyaktig kalibrering av instrumentene som brukes, og problemet med geografisk dekning. Likevel, effekten er nesten så å si helt sikkert tilstede.

Denne dimmingen på 2–3% skyldes endringer i jordens atmosfære, verdien av solens stråling ved toppen av atmosfæren har ikke endret seg med mer enn en brøkdel av dette tallet over de aktuelle årene.<ref name="Eddy et al. 1982">{{cite journal|author=Eddy, John A. Gilliland, Ronald L. & Hoyt, Douglas V.|date=1982-12-23|title=Changes in the solar constant and climatic effects|journal=[[Nature (journal)|Nature]]|volume=300|issue=5894|pages=689–693|doi=10.1038/300689a0|url=http://www.nature.com/nature/journal/v300/n5894/abs/300689a0.html|quote=Spacecraft measurements have established that the total radiative output of the Sun varies at the 0.1−0.3% level|bibcode=1982Natur.300..689E}}</ref>
[[Fil:Lightmatter_Golden_gate_bridge.jpg|miniatyr|300x300pk|[[Smog]], sett her på [[Golden Gate Bridge]], er en sannsynlig bidragsyter til global dimming.]]

Dimmingen varierer sterkt over hele joden, men estimater av gjennomsnittlig verdi på jordens overflate er som følger:
* 5,3 % (9 W/m<sup>2</sup>); over 1958–85, i henhold til forskning utført av Stanhill og Moreshet i 1992,
* 2 %/tiår i tidsrommet 1964–93, i henhold til Gilgen og flere,<ref name="Gilgen et al. 1998">{{cite journal|doi=10.1175/1520-0442-11.8.2042|author1=H. Gilgen|author2=M. Wild|author3=A. Ohmura|title=Means and trends of shortwave irradiance at the surface estimated from global energy balance archive data|journal=Journal of Climate |volume=11 |issue=8 |year=1998 |pages=2042–2061 |url=http://ams.allenpress.com/archive/1520-0442/11/8/pdf/i1520-0442-11-8-2042.pdf|format=PDF|bibcode=1998JCli...11.2042G}}</ref>
* 2,7 %/tiår (totalt 20 W/m<sup>2</sup>) opp til 2000, i henhold til Stanhill og Cohen,<ref name="Stanhill and Cohen 2001">{{cite journal|author1=Stanhill, G.|author2=S. Cohen|title=Global dimming: a review of the evidence for a widespread and significant reduction in global radiation with discussion of its probable causes and possible agricultural consequences|journal=Agricultural and Forest Meteorology |volume=107|year=2001|issue=4|doi=10.1016/S0168-1923(00)00241-0|pages=255–278}}</ref>
* 4 % over årene 1961–90, i henhold til Liepert 2002.<ref name="Liepert 2002">{{cite journal|author=Liepert, B. G.|title=Observed Reductions in Surface Solar Radiation in the United States and Worldwide from 1961 to 1990|journal=Geophysical Research Letters |volume=29|issue=12|date=2002-05-02|url=http://www.ldeo.columbia.edu/~liepert/pdf/2003GL019060.pdf|pages=1421|doi=10.1029/2002GL014910|format=PDF|bibcode=2002GeoRL..29j..61L}}</ref>

Disse tallene gjelder for jordoverflaten og er egentlig ikke globale gjennomsnittsverdier. Hvorvidt dimming, eller eventuelt sterkere lys, har oppstått over havene har vært et åpent spørsmål, selv om en bestemt måling har påvist effekter av dimming rundt 640&nbsp;km fra India over Det indiske hav mot Maldivene. Regionale virkninger er sannsynligvis dominerende, og heller ikke strengt begrenset til landjorden, og effektene vil være drevet av regional luftsirkulasjon. En gjennomgang av klimaforskeren Martin Wild og kolleger 2009,<ref>{{cite journal|last=Wild|first=Martin|last2=Trüssel|first2=Barbara|last3=Ohmura|first3=Atsumu|last4=Long|first4=Charles N.|last5=König-Langlo|first5=Gert|last6=Dutton|first6=Ellsworth G.|last7=Tsvetkov|first7=Anatoly|title=Global dimming and brightening: An update beyond 2000|journal=Journal of Geophysical Research: Atmospheres|date=2009-05-16|url=http://www.agu.org/pubs/crossref/2009/2008JD011382.shtml|doi=10.1029/2008JD011382|volume=114|pages=D00D13|bibcode=2009JGRD..11400D13W|accessdate=2017-10-04|archivedate=2012-09-29|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120929070805/http://www.agu.org/pubs/crossref/2009/2008JD011382.shtml}}</ref> fant at utbredt variasjon av dimming regionalt, som også var avhengig av tid. Det var målt solar økning utover på begynnelsen av 2000-tallet av en rekke stasjoner i Europa, USA og Korea. Sterkere solstråling i områder i Antarktis i løpet av 1990-årene, skyldtes at dimmingen etter utbruddet fra Mount Pinatubo i 1991. Tendens til mer sollys ser også ut til å være registrert i Japan. I Kina er det noen indikasjoner for en fornyet dimming etter stabilisering i 1990-årene. En videreføring av den langvarige dimming er også omtalt i områder i India. Alt i alt viser tilgjengelige data videreføring av lysning utover på 2000-tallet på en rekke steder, men mindre uttalt og sammenhengende enn gjennom 1990-årene. Det er også flere regioner der det ikke skjer noen klare endringer eller det er observert en reduksjon . Om en ser på hele jorden under et, kan den globale oppvarmingen etter 2000 derfor være mindre bestemt av [[Solflekksyklusen|solar variasjoner]] enn i tidligere tiår. De største reduksjonene er funnet på den [[nordlige halvkule]] på midlere breddegrader.<ref>{{cite journal|author1=R. E. Carnell|author2=C. A. Senior|date=April 1998|title=Changes in mid-latitude variability due to increasing greenhouse gases and sulphate aerosols|journal=Climate Dynamics, Springer Berlin/Heidelberg|volume=14|issue=5|pages=369–383|doi=10.1007/s003820050229| bibcode=1998ClDy...14..369C}}</ref> Synlig lys og [[Infrarød stråling|infrarød]] stråling ser ut til å være mest berørt, mens den [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolette]] delen av spekteret er mindre påvirket.<ref>{{Cite news|last=Adam|first=David|title=Goodbye sunshine|newspaper=Guardian News and Media Limited|date=2003-12-18|url=https://www.theguardian.com/science/2003/dec/18/science.research1|accessdate=2009-08-26}}</ref>