Redigerer Glass (avsnitt)

=== Glassproduksjon i Norge ===
Før norsk produksjon kom i gang i 1755, ble alt vindusglass importert, vesentlig fra [[Hansaforbundet|hansabyene]] [[Gdańsk|Danzig]] og [[Lübeck]], senere også fra England.

De første norske glassverkene [[Ås glasshytte]] i [[Sandsvær]] og [[Nøstetangen glassverk|Nøstetangen]] i [[Eiker]] ble anlagt i 1740-årene for produksjon av drikkeglass. [[Hurdal Glassverk]] ble anlagt i 1755 for å lage ''[[kronglass]]'' for det danske og norske marked. [[Hadeland Glassverk]] ble etablert i 1762 og produksjonen besto i hovedsak av flasker, apotekerglass, medisinglass og glass til husholdningsbruk fra oppstarten i 1765 og fram til 1850-årene, da driften ble lagt om til fremstilling av «småglass», altså drikkeglass, boller, fat, blomsterglass og vaser med videre. I 1766 kom fremstillingen av billigere ''[[taffelglass]]'' i gang ved [[Biri glassverk]], og verket var i drift til 1844. Taffelglass av bedre kvalitet ble produsert ved [[Jevne Glassverk]] på [[Fåberg]] fra 1793 til 1824. Også Hurdals glassverk gikk over til å produsere taffelglass omkring 1850. Fra 1895 ble [[Drammen Glassverk]] den eneste leverandør av vindusglass i Norge.

Fremstillingsmetoden var omtrent uforandret gjennom de første 150 år, men omkring 1900 ble produksjonen av [[sylinderglass]] mekanisert, og ved hjelp av trykkluft og former kunne verket lage stadig større ruter. I 1928 gikk verket over til å lage trukket glass. Norsk produksjon av vindusglass opphørte da Drammen glassverk ble nedlagt i 1977.
<!-- 
== Tidlig glassproduksjon og glassmestre i Stavanger-området ==
[[File:Anders Rosenov.JPG|thumb|Glassmaleri fra [[Utstein kloster]] fra ca. 1624<ref>[[Einar Lexow]]: Norske glassmalerier fra laugstiden, Oslo, 1938.</ref> med våpenskjoldet til borgeren Anders Rosenov i Stavanger. Foto: Arne Kvitrud, 2012]]
Det er bevart et udatert brev etter kansler [[Kristian Friis]] (død 1639) der en hollender i [[Rotterdam]] ba om å få anlegge et [[glassbrenneri]] på en plass ved [[Stavanger]]. Om det ble noe av det er ukjent.<ref>C. Nyrup: Danmarks Glasindustri indtil 1750, Dansk Historisk Tidsskrift, rekke 5 bind 1, København, 1879, side 500.</ref>

I 1556<ref>Norske Regnskaper og Jordebøger, bind V side 333, 335, 340 og 341.</ref> fikk Adam glassmester betalt for glassvinduer som han satte inn i [[Stavanger domkirke]]. I 1602-1620 bodde en Mikkel glassmester i Stavanger.<ref>[[Stavanger Byarkiv]], Axel Kiellands avskrift i Axel Kiellands samlinger pakke 3 og Riksarkivet, Rentekammeret, Byregnskap, Stavanger, pakke 01, 1602-1639. </ref>, 1620-1624 var Vendel glarmester eller glassmester<ref>Riksarkivet, Rentekammeret, Byregnskap, Stavanger, pakke 01, 1602-1639. </ref> og fra 1627 til 1662 var Carsten Lytke glassmester<ref>[[Axel Kielland]]: Stavanger borgerbog 1436-1850, Stavanger, 1935, side 26.</ref>.
 -->