Redigerer Gjevjon (avsnitt)

== Gjevjon i mytologien ==
[[Fil:Lokasenna by Lorenz Frølich.jpg|thumb|I ''Lokketretten'' ble Gjevjon beskyldt av vrange Loke for å løsaktig. Illustrasjon fra 1895 av [[Lorenz Frølich]].]]
Den eneste myte hvor Gjevjon har en sentral rolle er opphavsmyten til hvor Sjælland ble dannet ved jord fra Sverige. Myten kjennes i to utgaver. Den ene finnes i ''[[Gylvaginning]]'' i ''Den yngre Edda'', og den andre i ''[[Ynglingesaga]]''. Begge ble nedskrevet på begynnelsen av 1200-tallet.

''Ynglingesaga'' forteller kortfattet at Odin på Odinsøy ([[Odense]]) sendte Gjevjon over sundet for å finne mer land, og hun fikk ett plogsland av sveakongen Gylve. Da dro hun til [[Jotunheimen]]e (Snorre tenkte seg [[Jotner|jotnenes]] heimer lå et sted nord og øst for Sverige og i norrøn tid ble navnet alltid benyttet i flertall). Her fikk hun fire sønner med jotne som hun gjorde om til [[okse]]r. Hun spente dem for [[plog]]en, dro landet ut i havet og mot Odinsøy. Dette landet heter Sjæland og der bodde hun siden. Det landet hun pløyde ble et innsjø som heter Mälaren og formen på Sjælland ligner på formen på Mälaren (ikke like påfallende for oss i dag). Odin ga henne sin sønn Skjold til ekte og de bosatte seg i Lejre.<ref>Snorre: ''Heimskringla'' (''Snorres kongesagaer'' bd I), ''Ynglingesaga'', Oslo 6. utg. 2003. Side 6-7.</ref>

I ''Gylvaginning'' (''Gylves synskverving'') opptrer Gjevjon innledningsvis da kong Gylve ga henne jord da han ble lei maset hennes. Her henvises hun til som «rejarkjerring», eller «farende kone», muligens en hentydning til en løsaktig kvinne. Den samme fortelling som i ''Ynglingesaga'' gjentas: hun skulle få det land som hun kunne pløye med fire okser i løpet av en dag og en natt. Snorre støtter seg på et stramt skaldekvad av [[Brage den gamle]]:

:''Bort frå Gylve Gjevjon''
:''glad drog Danmarks auke''
:''så av sterke stutar''
:''stod ein røyk av sveitte;''
:''uksane bar åtte''
:''augo og fire hovud;''
:''viljug dei vandra framfor''
:''vide røva grasøy.''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 272-273 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse. Den norrøne teksten benytter for ''augo'' omskrivningen ''ennitungl'' = pannestjerner, en [[kjenning]] for øyner.</ref>

I ''[[Loketretten]]'' er Gjevjon en av de som deltok i [[Æge]]s gilde. I dette diktet vises [[Loke]]s vrangside, og han æreskjeller samtlige av gudene. Gjevjon bryter inn for å komme [[Idunn]] til unnsetning da hun spør hvorfor Loke bringer med seg så slem stemning. Loke ber henne holde munn da hun selv har kastet seg i favnen på en mann for et smykke. 
:''Ti nå du, Gjevjon!''
:''tror du jeg glemmer''
:''at du lot deg lokke:''
:''han bød deg smykket.''
:''den bleike fyren.''
:''og du la lårene over.''
::''Loketretten'' 20

Odin bryter inn ved å advare Loke med å legge seg ut med Gjevjon for hun kjenner [[skjebne]]n like godt som han selv gjør det. Den «bleike fyren» er antagelig en henvisning til en av [[Dverg (mytologi)|dvergene]] som var [[smed]]er og smykkekunstnere, og «dermed sto de laglig til for beskyldninger om tvilsomme handelsmetoder med kvinnelige kunder.»<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 240</ref>