Redigerer Gjeter (avsnitt)

=== Vern mot rovdyr ===
Vern mot [[rovdyr]] har alltid og overalt vært en viktig motivasjon for å drive gjeting. Også i Norge var rovdyrfaren lenge kanskje den viktigste årsaken til gjeting.<ref name=ME9/> Da rovdyrbestanden avtok, ble det betydelig mindre gjeting. Spesielt plagsomme store [[rovpattedyr]] som [[ulv]] og [[bjørn]]. I en kongelig forordning fra 1733 ble bjørnen og ulven likestilte som [[skadedyr]], og det skulle betales ut en fellingspremie på to [[riksdaler]] for hvert dyr.<ref name=HH260/> Også [[gaupe]] og [[jerv]] tok tamdyr, men disse dyra var ikke med i forordningen fra 1733. Først i 1846 kom jerven med i lovverket. Mindre farlig for husdyra var [[rødrev|rev]] og [[kongeørn|ørn]]. Før 1750 kunne bønder i Rogaland enkelte steder ikke benytte stølene sine, fordi ulven og bjørnen tok dyra. I perioden 1846–1850 ble det skutt i gjennomsnitt 265 bjørner hvert år i Norge. Fra 1846 til 1932 ble det felt {{nowrap|8 039}} bjørner tilsammen. Rundt år 1900 var imidlertid bjørneplagen enten kraftig redusert eller helt borte.<ref name=ME42/>

Bjørnen tok både storfe og småfe, mens ulven hovedsakelig var ute etter sauene. [[Peder Claussøn Friis]] skriver at ulveplagen i siste halvdel av 1500-tallet var svært stor, og ulven gjorde stor skade på husdyra. Ulven opptrådte mer uregelmessig enn bjørnen og kunne være borte i lange perioder, for så å dukke opp igjen. Særlig aktive ulveperioder var det i årene 1720–1780 og 1815–1820 og fram mot 1865. Ulveplagen toppet seg i perioden 1846–1863. I 1846–1850 ble det utbetalt [[skuddpremie]] for gjennomsnittlig 206 ulver i året.<ref name=ME42/>

Både ulven og jerven kunne ta livet av mange dyr på en gang, mens jerven er et høyfjellsdyr og kunne være spesielt plagsom i fjellbygdene. Gjeteren hadde som regel lite å hjelpe seg med til vern mot rovdyra, annet enn å lage lyd og bråk for å forsøke å skremme dem vekk. Til å lage lyd kunne man bruke ulike gjenstander, som jernringer, kobberkjeler, [[lur]] og [[bukkehorn]]. En ''smellstaur'' var en meter lang granstokk, kløvd fra den ene enden og inn mot midten. Slike staurer kunne smelle kraftig når de ble slått. En ''kråkesmelle'' eller ''kråkeskralle'' var en [[skralle (musikk)|skalle]] som kunne brukes til å lage høy lyd med. Enkelte steder kunne man ha okser i flokken, som kunne jages mot bjørnen. Hyrdestaven kunne brukes til å slå eller stikke med, og hunden kunne også være til god hjelp, men ulven kunne ta også ta hunder. Rovdyra var redde for ild, så fakler i ulike fasonger kunne også brukes.<ref name=ME42/><ref name=TNH10/>