Redigerer Gjellebue (avsnitt)

==Funksjon og anatomi==
===Gjellebuer som gjeller===
De fleste beinfisk har bare tre gjeller omgitt av gjellebuer på hver side, til sammen 4 buer, men [[lungefisk]]er har 6 buer (men bare tre fuknsjonelle gjeller). Bruskfisk har 6 eller 7, og kjeveløse fisker har fra 6 par hos [[niøye]] til 16 par hos enkelte [[slimåler]].<ref>{{cite book|author1=Springer, Joseph |author2=Holley, Dennis |title=An Introduction to Zoology|url=https://books.google.com/books?id=BzgNZca_L5AC&pg=PA376|date=2012|publisher=Jones & Bartlett Publishers|isbn=978-1-4496-9544-6|pages=376–}}</ref> Virveldyrenes forfedre hadde trolig enda flere flere par, og [[lansettfisk]]ene kan ha opptil 50 par med gjeller.<ref name=Romer/> Fiskene bruker sine gjeller til å puste med og har frynsete, blodrike gjeller festet til gjellebuene, mens sekkdyr og lansettfisker er [[filterspiser]]e og har et bånd av [[slim]] som løper langs gjellebuene og fører matpartikler som fanges opp i gjellene ned til [[tarmsystem]]et som et slags [[samlebånd]].<ref>{{cite book |author=Romer, Alfred Sherwood|author2=Parsons, Thomas S.|year=1977 |title=The Vertebrate Body |url=https://archive.org/details/vertebratebody0000rome_a5a9|publisher=Holt-Saunders International |location= Philadelphia, PA|pages= [https://archive.org/details/vertebratebody0000rome_a5a9/page/18 18]–21|isbn= 0-03-910284-X}}</ref>

===Gjellearteriene===
Langs hver gjellebue løper det en [[arterie]]. Disse arteriene greiner direkte av fra [[aorta]]. Også disse omtales som gjellebuer. Blod fra kroppen pumpes fra hjertet og opp langs dyrets midtakse og greiner ut til hver side. Vann pumpes inn gjennom munnen og presses ut av gjelleåpningene i svelget, slik at friskt vann hele tiden strømmer forbi gjelleåpningene mellom gjellebuene. Blodårene har en rekke utposinger og forgreininger, og hos mange fisker er gjellebueknoklene utstyrt med tannliknende utvekster som gjør at blodårene har størst mulig overflate ut mot vannet for opptak av [[oksygen]] og utstilling av [[karbondioksid]] og [[ammoniakk]].<ref name=Romer/> Hos noen grupper av [[niøyer]], amfibier og enkelte primitive beinfisk ([[bikirer]], [[lungefisk]] og [[knivfisk]]) har ytre gjeller på larvestadiet. Disse gjellene vokser som utvekster fra de virkelige gjellebuene, og tilbakedannes hos de voksne dyrene. Noen salamandere (for eksempel [[axolotl]] og [[bekketroll]]) er [[neoteni|neotene]] og beholdet de ytre gjellene hele livet.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Evans, D.H. & Claiborne, J.B.|tittel=The Physiology of Fishes|utgivelsesår=2006|forlag=Taylor & Francis|utgivelsessted=Boca Raton|utgave=3|isbn=9781420058093|kapittel=Aquatic and aerial respiration|side=91}}</ref>

===Gjellestaver===
På innsiden av gjellebuene, inn mot svelget, har mange arter av beinfisk en serie pigger eller staver som beskytter gjellene når fisken spiser. Antall og lengde på disse avhenger av hva fisken spiser, og stavene brukes som brukes ofte som en måte å identifisere arter ut fra skjelettmateriale.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Østbye, K.|redaktør=Storås, T. & Langedal, K.|tittel=Ikkje berre ulv og bly|forlag=Oplandske bokforlag|utgivelsessted=Valset|isbn=9788275182232|kapittel=Siken (''Coregonus lavaretus'' L. 1758): et artskompleks med en spennende evolusjonær historie og forvaltningsmessige utfordringer|side=337-359|kapittel-url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/283042/16-Siken%20%28Coregonus%20lavaretus%20L.%2C%201758%20%29-%20%20et%20artskompleks%20med%20en%20spennende%20evolusjon%2Bªr%20historie%20og%20forvaltningmessige%20utfordringer.pdf?sequence=1}}</ref>

Hver gjellebue består av en øvre og en nedre del. Disse kan være sammenvokste og utgjøre en enkelt knokkel eller være to separate deler. Hos en del fisk er det hengslet mellom den øverste og nederste delen, slik at svelget har en grad av fleksiblitet.