Redigerer Gitarstemming (avsnitt)

== Standard stemming ==
Korrekt stemming for de seks strengene skal fra tykkeste til lyseste streng være tonene E – A – D – G – H – E. Som en hjelp til å huske tonene bruker man gjerne setningen «''En Annen Dag Gikk Han Ensom''», eller på engelsk «''Eddy Ate Dynamite, Good Bye Eddy''». Tonen H kalles både B og H i Norge. Den internasjonale standarden er B, og har influert tonens navn i norsk dagligtale.

<small>Lytteeksempel, standard stemming:</small>
[[File:Guitar Standard Tuning.ogg|Lytt til standard stemming]]


Tabelloversikt:
<table>
<tr><td style="margin-right:20px;">
<small>Standard arrangement:</small>
{| class="wikitable"
! Streng
! [[Tone]]
! [[Frekvens]]
|- 
| 1 (tynneste)
| '''e''''
| 329.6 Hz
|-
| 2
| '''h'''
| 246.9 Hz
|-
| 3
| '''g'''
| 196.0 Hz
|-
| 4
| '''d'''
| 146.8 Hz
|-
| 5
| '''A'''
| 110.0 Hz
|-
| 6 (tykkeste)
| '''E'''
| 82.4 Hz
|}
</td>
<td>
<small>Gripebrettet blir da slik:</small>
{| class="wikitable" 
!width="100" | Bånd
!width="20" | 0
!width="20" | 1
!width="20" | 2
!width="20" | 3
!width="20" | 4
!width="20" | 5
!width="20" | 6
!width="20" | 7
!width="20" | 8
!width="20" | 9
!width="20" | 10
!width="20" | 11
!width="20" | 12
|- 
| Tynneste || E || F || F# || G || G# || A || Hb || H || C || C# || D || D# || E
|-
| || H || C || C# || D || D# || E || F || F# || G || G# || A || Hb || H
|-
| || G || G# || A || Hb || H || C || C# || D || D# || E || F || F# || G
|-
| || D || D# || E || F || F# || G || G# || A || Hb || H || C || C# || D
|-
| || A || Hb || H || C || C# || D || D# || E || F || F# || G || G# || A
|-
| Tykkeste || E || F || F# || G || G# || A || Hb || H || C || C# || D || D# || E
|}
</td></tr></table>

=== Metoder ===
[[File:Tuning ADGHE5 ADGHE0.svg|150px|right|Tuning ADGHE5 ADGHE0]]
Hvis man bruker den dypeste strengen som utgangspunkt, kan man følge et mønster for å finne korrekt tone for neste streng (se illustrasjon). Ved å holde den dypeste strengen nede i 5. bånd, vil den klinge med den tonen den neste strengen skal være. Når denne er stemt, kan også den holdes nede i 5. bånd, og gi tonen for neste streng. Den eneste unntaket fra å finne neste tone i 5. bånd, er den fjerde strengen som skal holdes i 4. bånd. Dette er fordi avstanden til den neste strengen ikke skal være en kvart, men en ters. Den siste strengens tone finner man så i 5. bånd som vanlig. Når intervallene er korrekte, er den dypeste og lyseste strengen [[unison]]e, men med to oktavers avstand.<ref>{{cite web|url=http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/how-to-tune/|title=Basic Instructions: How to Tune a Guitar|publisher=''howtotuneaguitar.org''|accessdate=2015-11-06}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.get-tuned.com/5th-fret-tuning.php|title=Tuning guitar using 5th Fret Method|publisher=''get-tuned.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

For at gitaren også skal være i riktig toneleie, er man avhengig av en korrekt tone som kan fungere som utgangspunkt. Til dette kan man bruke en [[stemmegaffel]], som i en standard utførelse vil gi [[kammertonen]] A, som er 440 [[Hertz|Hz]] (''hertz''). Dette er tonen den ''nest'' dypeste strengen skal holde. Fra denne kan man så benytte ovennevnte mønster for å stemme de andre strengene. Trivia: Før i tiden var [[summetone]]n i fasttelefoner en A, og kunne brukes i stedet for stemmegaffel.<ref>{{cite web|url=http://www.onlinetuningfork.com/|title=Online Tuning Fork|publisher=''onlinetuningfork.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

[[File:Guitar-tuner-standard-and-clip-on.JPG|thumb|To typer stemmeapparat for gitar.]]
Det finnes mange typer [[Stemmeapparat|stemmeboks]]er, ''tunere'', som elektronisk tilbehør til strengeinstrumenter. Noen apparater vil tolke vibreringene fra gitaren og fortelle deg hvilken tone som klinger, og om den ligger over eller under perfekt pitch. Disse kommer i utførelser som kan legges på gitarkassen, eller klipses på gitarhodet (''clip-on tuner''). Andre stemmebokser kobles til lydutgangen på gitarer som har pickup, og boksen har både inngang og utgang slik at de gjerne er en fast del av en gitarists sceneoppsett på konsert. Når den slås på vil den fungere som stemmeboks samtidig som den stopper lyden fra å gå videre til forsterker og høyttaleranlegg (''mute''), og når den slås av vil lyden slås på igjen. Prinsippet ved stemming er det samme; boksen viser hvilken tone strengen klinger med, og om den er over eller under pitch. At en stemmenboks er ''[[Kromatisk skala|kromatisk]]'' betyr at den kan tolke halvtoner.<ref>{{cite web|url=http://www.guitarnoise.com/lessons/first-time-tuning/|title=First time tuning|publisher=''guitarnoise.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.musicradar.com/news/guitars/10-best-electric-guitar-tuners-599755|title=10 best electric guitar tuners|publisher=''musicradar.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>

Det finnes også et stort utvalg [[Mobilapplikasjon|app]]er til [[smarttelefon]]er, som hjelper til med å finne riktige toner for hver streng. Noen av disse er også i stand til å tolke hvilken akkord man spiller, samt hvilke akkorder som benyttes i en innspilt låt. Per 2015 er utvalget stort og broket.<ref>{{cite web|url=http://www.theguitarjournal.com/the-9-best-guitar-tuner-apps/|title=The 9 Best Guitar Tuner Apps|publisher=''theguitarjournal.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref>