Redigerer Gepard (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Two cheetahs together.jpg|thumb|left|Unge geparder{{Byline|Gary M. Stolz, [[U.S. Fish and Wildlife Service]]}}]]
[[Fil:Acinonyx jubatus -Southern Namibia-8.jpg|thumb|left|Gepard som markerer territorium ([[Namibia]]){{Byline|Joachim Huber}}]]
Geparden er et strømlinjeformet, langstrakt og langbeint rovpattedyr som kan minne om [[mynder]]. Den har dyp brystkasse og er svært smal rundt livet. Mange av bygningstrekkene kan minne mer om [[hundefamilien|hundedyr]] enn om andre kattedyr, men den er ikke spesielt nært beslektet med hundedyrene. Hannene er noe større enn hunnene.

Geparden har et relativt lite og rundt hode med små runde ører og tydelige utvendige tårekanaler som renner ned mot munnvikene fra innsiden av øynene. Øynene har dessuten runde [[pupill]]er.<ref name="Werdelin, Johnson & O’Brien (2009)"/> Den har en lang hale som brukes som balanse- og styreror i høy fart. Klørne kan bare trekkes delvis inn, andre kattedyr kan trekke dem helt inn. Tannutrustningen er beskjeden til kattedyr å være, noe som kan være en evolusjonær tilpasning for å få plass til den utvidede nesegangen disse dyra har. Pelsen er gulbrun med karakteristiske mørke prikker som kan minne om [[leopard (dyr)|leoparden]]s rosetter. Av og til kan man også se geparder med et stripe- eller marmorlignende prikkmønster, men disse er mer sjeldne. Fargevarianten kalles gjerne kongegepard. På manken er pelsen gjerne noe lenger (og tufset) enn ellers på kroppen, noe som kommer best til uttrykk på unger og ungdyr.

Geparden veier normalt ca. 37–65&nbsp;kg og har en kroppslengde fra snutespiss til haletipp på ca. 175–220&nbsp;cm. Skulderhøyden er i gjennomsnitt ca. 80–85&nbsp;cm.

Geparden lar seg temme i stor grad, og opp gjennom århundrene har den derfor vært et populært kjæledyr for rike og adelige. Man regner med at de første gepardene ble temmet alt for 5&nbsp;000 år siden, men den har aldri blitt [[domestisering|domestisert]].

=== Kongegepard ===
[[Fil:King cheetah, De Wildt Cheetah Research Centre in South Africa.jpg|thumb|Kongegepard er kun en genetisk fargevariant{{Byline|Olga Ernst, 2019}}]]
Kongegeparden er en genetisk fargevariant av [[nominatform]]en, ''A. j. jubatus''.<ref name="Castelló (2020)"/> Flekkmønsteret over ryggen, av og til også langs den øvre delen av flankene, går over i et stripelignende mønster, som av og til kan minne om rosetter langs flankene på dyret. Årsaken er en [[mutasjon]] i det [[gen]]etiske [[arveanlegg]]et. Det [[recessiv]]e genet som trengs for at fenomenet skal oppstå må derfor [[arv (biologi)|arves]] fra begge [[foreldre]]ne.

Kongegepard har av noen blitt klassifisert som en egen underart (''A. j. rex''), men dette mangler [[konsensus]]. Kongegepard ble først oppdaget i [[Zimbabwe]] i [[1926]]. Den ble for en kort periode ([[1927]]&ndash;[[1939]]) lansert som en selvstendig underart, men dette måtte revideres da Reginald Innes Pocock ikke kunne framlegge tilstrekkelig bevis. Første gang man kunne fotografere en levende kongegepard var i [[Krüger nasjonalpark]] i [[1974]].

I [[mai]] [[1981]] ble det født to kongegeparder ved ''De Wildt Cheetah Center'' i Sør-Afrika. Det skjedde etter at to gepardsøstre ble paret med en viltfanget gepardhann fra [[Transvaal]]distriktet og fødte hvert sitt kull. Begge kullene inneholdt en kongegepard. Siden er det født flere kongegeparder ved dette gepardsenteret.