Redigerer George B. McClellan (avsnitt)

=== Den mexicansk-amerikanske krig ===
McClellans første stasjonering var i et ingeniørkompani som ble dannet ved West Point, men han fikk raskt ordre om å seile til [[den mexicansk-amerikanske krig]]. Han ankom nær munningen av [[Rio Grande]] i oktober 1846. Han hadde med seg en hagle med to løp, to pistoler, en sabel, et offiserssverd og en [[bowiekniv]]. Han klaget over at han hadde ankommet for sent til å ta del i den amerikanske seieren i [[slaget ved Monterrey]] i september. Under en midlertidig våpenhvile hvor styrkene til general [[Zachary Taylor]] avventet handling, ble McClellan rammet av [[dysenteri]] og [[malaria]] som holdt ham på sykehus i nesten en måned. Malariaen gav ham tilbakeslag i senere år, han kalte den sin «mexicanske sykdom».<ref>Sears, ''Young Napoleon'', s. 14–15.</ref> Han tjenestegjorde som ingeniøroffiser under krigen og var ofte utsatt for fiendtlig beskytning, og han ble utnevnt til midlertidig løytnant etter [[slaget ved Contreras]] og [[slaget ved Churubusco]]. Etter [[slaget ved Chapultepec]] ble han forfremmet til kaptein<ref name="Eicher371" />. Han utførte rekognoseringsoppdrag for generalløytnant [[Winfield Scott]], en nær venn av McClellans far.<ref>Rafuse, s. 43.</ref>

McClellans erfaringer under krigen utviklet forskjellige holdninger som påvirket hans senere militære og politiske liv. Han lærte seg å sette pris på flankemanøvrene fremfor frontalangrepene som ble brukt av Scott i [[slaget ved Cerro Gordro]] og verdien av beleiringsoperasjoner ([[beleiringen av Veracruz]]). Han var vitne til Scotts suksess i å balansere politikk med militære saker, og hans gode forbindelser med sivilbefolkningen der han invaderte. Scott påla sine soldater og offiserer streng disiplin for å minimalisere skaden mot deres eiendom. McClellan utviklet også forakt for frivillige soldater og offiserer, særlig politikere som ikke brydde seg om disiplin og trening.<ref>Rafuse, s. 47-49; Rowland, s. 260-61; Sears, ''Young Napoleon'', s. 16-17.</ref>