Redigerer Georg Sverdrup (avsnitt)

== 1814 og Riksforsamlingen ==
[[Fil:VFG GeorgSverdrup01.JPG|thumb|Georg Sverdrups grav på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]]]
Sverdrup deltok ved [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] (ofte kalt Notabelmøtet) den [[16. februar]] [[1814]], hvor han gjennom overbevisende argumentasjon sikret at [[Christian Frederik]] ikke tok norsk kongetittel etter arveretten, men i stedet besluttet å gjennomføre valg til det som i april ble [[Eidsvollsforsamlingen]]. Noen dager før stormannsmøtet på Eidsvoll inviterte [[Christian Magnus Falsen]] noen likesinnede til sin gård Vollebek (i [[Ås (kommune)|Ås]]) og i løpet av et to dagers opphold der redegjorde Falsen for sitt utkast til konstitution for Norge. Til stede på Vollebek var (ifølge L. Daa) blant annet Sverdrup og lektor [[Johan Gunder Adler]].<ref name="Daa1860" /> [[Jacob Aall]] siterer Sverdrup i sine erindringer og ifølge denne var [[Peder Anker]], professor [[Ludvig Stoud Platou]], og Johan Gunder Adler i tillegg til Sverdrup selv til stede på Vollebek hos Falsen.<ref>Aall, Jacob (1844): ''Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800-1815''. Bind nr 2. Christiania: Cappelen</ref> Han representerte [[Oslo|Christiania]] ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i [[1814]] og var en ledende person i [[selvstendighetspartiet]]. Han var medlem av konstitusjonskomiteen under forhandlingene og fungerte som Riksforsamlingens president [[17. mai]] 1814. Han var 13. august 1814 tilstede ved forhandlingen i [[Mossekonvensjonen|Moss]].<ref name=":0" /> Sverdrup ble valgt til [[Stortinget|stortingsrepresentant]] for periodene [[1818]]&ndash;[[1820|20]] og [[1824]]&ndash;[[1826|26]]. 

Sverdrup og [[Herman Wedel Jarlsberg]] hadde vært sentrale i å skape et eget norsk universitet, men sto på Eidsvoll i spissen for hver sin fløy. John Petter Collett skriver i universitetshistorien at denne splittelsen preget ettertiden: «Splittelsen skulle i mange år fremover sette sitt preg på det norske samfunn, og den skulle få avgjørende innvirkning på universitetet, like lenge som motstanderne fra Eidsvoll, Sverdrup og Wedel, var i live, ja også ut over deres levetid.»<ref>Sitert av Andreas Skartveit, Dag og Tid, 6. juli 2012, s.18.</ref>