Redigerer
Georg Sverdrup
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== 1814 og Riksforsamlingen == [[Fil:VFG GeorgSverdrup01.JPG|thumb|Georg Sverdrups grav på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]]] Sverdrup deltok ved [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] (ofte kalt Notabelmøtet) den [[16. februar]] [[1814]], hvor han gjennom overbevisende argumentasjon sikret at [[Christian Frederik]] ikke tok norsk kongetittel etter arveretten, men i stedet besluttet å gjennomføre valg til det som i april ble [[Eidsvollsforsamlingen]]. Noen dager før stormannsmøtet på Eidsvoll inviterte [[Christian Magnus Falsen]] noen likesinnede til sin gård Vollebek (i [[Ås (kommune)|Ås]]) og i løpet av et to dagers opphold der redegjorde Falsen for sitt utkast til konstitution for Norge. Til stede på Vollebek var (ifølge L. Daa) blant annet Sverdrup og lektor [[Johan Gunder Adler]].<ref name="Daa1860" /> [[Jacob Aall]] siterer Sverdrup i sine erindringer og ifølge denne var [[Peder Anker]], professor [[Ludvig Stoud Platou]], og Johan Gunder Adler i tillegg til Sverdrup selv til stede på Vollebek hos Falsen.<ref>Aall, Jacob (1844): ''Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800-1815''. Bind nr 2. Christiania: Cappelen</ref> Han representerte [[Oslo|Christiania]] ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i [[1814]] og var en ledende person i [[selvstendighetspartiet]]. Han var medlem av konstitusjonskomiteen under forhandlingene og fungerte som Riksforsamlingens president [[17. mai]] 1814. Han var 13. august 1814 tilstede ved forhandlingen i [[Mossekonvensjonen|Moss]].<ref name=":0" /> Sverdrup ble valgt til [[Stortinget|stortingsrepresentant]] for periodene [[1818]]–[[1820|20]] og [[1824]]–[[1826|26]]. Sverdrup og [[Herman Wedel Jarlsberg]] hadde vært sentrale i å skape et eget norsk universitet, men sto på Eidsvoll i spissen for hver sin fløy. John Petter Collett skriver i universitetshistorien at denne splittelsen preget ettertiden: «Splittelsen skulle i mange år fremover sette sitt preg på det norske samfunn, og den skulle få avgjørende innvirkning på universitetet, like lenge som motstanderne fra Eidsvoll, Sverdrup og Wedel, var i live, ja også ut over deres levetid.»<ref>Sitert av Andreas Skartveit, Dag og Tid, 6. juli 2012, s.18.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon