Redigerer Georg III av Storbritannia (avsnitt)

== Regjering ==
[[Fil:Caricature gillray plumpudding.jpg|thumb|[[Karikatur]] av [[James Gillray]]: ''[[William Pitt den yngre|Pitt]] og [[Napoleon]] deler verden mellom seg''. [[26. februar]] [[1805]].]]
Georg etterfulgte sin farfar på tronen, og med [[tilnavn]]et ''Farmer George'' (norsk: Bonden Georg) var han en velmenende og pliktoppfyllende regent som gjerne slo av en prat med sine undersåtter. [[Samuel Johnson]] møtte ham og sa: «Si om kongen hva dere vil, men han er den edleste ''[[gentleman]]'' jeg har møtt.»<ref>{{Kilde bok|url=http://name.umdl.umich.edu/004790896.0001.000|tittel=A conversation between His most sacred Majesty George III. and Samuel Johnson, LL.D. Illustrated with observations, by James Boswell, Esq:|etternavn=Boswell|fornavn=James|dato=|år=2007}}</ref> Men kongen satte aldri sin fot i [[Skottland]], [[Wales]] eller [[Irland]], og reiste knapt noe sted utover ferieopphold i [[Weybridge]]. Han forstod seg verken på [[vitenskap]] eller [[kunst]], men grunnla [[Royal Academy]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.rct.uk/collection/themes/trails/george-iii-joseph-farington-and-the-royal-academy|tittel=George III, Joseph Farington and the Royal Academy|besøksdato=2023-05-07|språk=en|verk=www.rct.uk}}</ref> og understøttet personlig [[astronom]]en [[William Herschel]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencehistory.org/distillations/a-giant-of-astronomy|tittel=A Giant of Astronomy|besøksdato=2023-05-07|dato=2017-11-16|språk=en|verk=Science History Institute}}</ref> Han syntes [[Shakespeare]] var «trist lesning», men ervervet datidens største boksamling, som i dag utgjør ''King's library'' i [[British Museum]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britishmuseum.org/about-us/british-museum-story/architecture|tittel=Architecture|besøksdato=2023-05-07|språk=en|verk=The British Museum}}</ref> Han hadde også en opplyst holdning til [[medisin]] og behandlingen av [[sinnssykdom]], noe som gjør det ekstra trist og [[ironi]]sk at han selv ble utsatt for så mye uforstand da han ble syk.<ref>Karl Shaw: ''Royal Babylon'' (s. 30)</ref>

Uheldigvis mente han at de [[De tretten kolonier|nordamerikanske koloniene]] skulle være med på å betale kostnadene ved [[syvårskrigen]], som tross alt hadde tvunget franskmennene til å oppgi sine territorier i [[Nordamerika]]. Men blant annet en [[stempelavgift]] og senere en avgift på [[te]] vakte kolonistenes vrede og resulterte i ''[[Teselskapet i Boston]]'', og [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] som fulgte, måtte konstateres tapt av Storbritannia i [[1783]]. Resultatet var at [[USA]] ble alment anerkjent som et uavhengig land, bestående av de tretten koloniene i et felles forbund. Situasjonen bedret seg for Storbritannia da [[William Pitt den yngre]] samme år ble [[statsminister]], bare 24 år gammel. Dette innledet en politisk stabil periode som strakte seg over femti år.<ref name=":0" /> 

Utenrikspolitisk var Georgs regjeringstid preget både av tapet av de amerikanske koloniene, og av krigen mot [[Napoléon Bonaparte]]s Frankrike. Britenes seier ved [[slaget ved Trafalgar|Trafalgar]] og [[slaget ved Waterloo|Waterloo]] markerte starten på Storbritannias tid som verdensmakt. Innenrikspolitisk førte [[den franske revolusjon]] til inndragning av [[borgerrettighet]]er, så som tilsidesettelsen av ''[[habeas corpus]]'' (vern mot ulovlig fengsling) og forbud mot [[fagforening]]er. En irsk uavhengighetsbevegelse ble brutalt nedkjempet, og [[Irland]] innlemmet i det som fikk navnet ''United Kingdom'' - det forente [[kongedømme]]. Kong Georg forbød personlig William Pitt å bevilge [[katolikk]]er noen [[stemmerett]], slik at Parlamentets irske medlemmer utelukkende var [[protestant]]er, en beslutning med katastrofale følger som fremdeles er merkbare i dagens Storbritannia. Samtidig merket man fremveksten av [[industri]]virksomheter.<ref>Kevin Flude: ''Divorced, beheaded, died...'' (s. 129)</ref>