Redigerer Geologi (avsnitt)

==Geologiske fagfelt==
De prosesser som oppsummeres ovenfor, studeres gjerne særskilt hvor den enkelte geolog spesialiserer seg om et eller noen få av de geologiske fenomenene. Geologien deles opp i en rekke fagfelt, som kan inndeles kronologisk etter når de ble oppdaget omtrent slik, og i parentes hva fagfeltene studerer eller avdekker:

*[[petrologi]] ([[bergart]]slære) og [[petrografi]] (bergarters utbredelse)
*[[strukturgeologi]] (bergarters vertikale utbredelse)
*[[mineralogi]] (mineralenes egenskaper)
*[[paleontologi]] (forhistorisk liv)
*[[stratigrafi]] (bergartenes lagdeling)
*[[geomorfologi]] (landformenes dannelse og utvikling)
*[[hydrogeologi]] og [[hydrologi]] (studier av [[elv]]er og [[grunnvann]])
*[[vulkangeologi]] og [[vulkanologi]]
* [[kosmologi]] inklusive studiet av [[meteoritter]]
*[[kvartærgeologi]] (nyeste perioders geologi)
*[[sedimentologi]] (elver og breers partikkelavsetning) 
*[[platetektonikk]] og [[platedrift]] (jordplatebevegelser)
*[[meteorologi]] ([[vær]] og [[vind]])
*[[petroleumsgeologi]] (dannelse og forekomst av olje og gass)
*[[glasiologi]] (bre- og skredlære)

Geologer bruker sin kunnskap ved arealplanlegging, samfunns- og transportplanlegging, lokalisering av demninger og andre større anlegg, ved leting og gruvedrift på kull, mineraler og edelstener, og ikke minst ved leting og utvinning av olje og gass. Videre kan geologien (stratigrafi) anvendes til å aldersbestemme vertikale lag, for eksempel ved biologers funn av fossiler eller biologisk materiale, ved arkeologers funn av kulturelle levninger, eller som støtte for kriminalteknisk undersøkelse. Geologien leverer delkunnskap til [[fysisk geografi]].