Redigerer Geiser og Thingvalla (avsnitt)

==Teksten==
#Det går gjennom verden en klage så stor blant slektninger fjern og nær,<br />fra far og fra mor og fra søster og bror som mistet en som dem har kjær,<br />hvem kan vel beskrive den jammer og smerte, hvem kan vel husvale det blødende hjerte<br />hvem kan vel erstatte de kjære for dem som nu med stor lengsel var ventende hjem.
#Med dampskipet Geiser de seilede hjem fra vesten det mektige land,<br />med lengsel i hjertet de skuede frem mot hjemme dens elskede strant.<br />Så fredfullt de tenkte på gjensynets gleder, da maned frem for seg de hjemlede steder,<br />nu snart skal de møtes med kjære fra før de vil gjerne sees før innen de dør.
#De seilte i dage de seilte i tre, henover den villsomme ørk,<br />av båer og skjær var der intet å se men himmelen var skyfull og mørk.<br />Så gikk de til hvile om aftenen silde og tenkte slett ikke på noget så ille,<br />at skrekk skal dem jage av køyene bratt o grufulle skjebne o skrekkelige natt.
#På kommandobrettet har styrmannen vakt om natten da klokken var tre,<br />kapteinen ham varslet du gir nøye akt om du noen seiler får se.<br />Raketter og pipen du ikke må spare thi her er så mørkt her kan lett være fare,<br />men Geiser som stolt over bølgene gikk et grunnstøt i siden av Thingvalla fikk.
#Nu ble det stor skrekk og forvirring ombord hist ut på det villsomme hav,<br />der var ei en plett på den frelsende jord kun sjøen den grufulle grav.<br />Vel hundrede mann snak i graven den våte kun få ble der reddet av Thingvallas båter,<br />men alt hva de tjente i fremmede land det sank ned i dypet just som det var sand.
#To søstre fra Norge var også blant dem som døde hin skrekkelige natt,<br />til dødende moder de hastede hjem da der de ble stanset så bratt.<br />Og kjærester, menn skulle hjem for at hente sin venn og sin viv som så lengselsfullt ventet,<br />men aldri, akk aldri de møtes dog mer med dem som de hadde så inderlig kjær.
#O nådige fader som har alle kjær,<br />bevar oss fra sådan en død,<br />følg oss og skjerm oss hvor vi så enn er hjelp oss når vi stedse nød.<br />Trøst du nu dem fader og moder som sørge og kvinner og barn vil du kjærlig forsørge,<br />og piken som mistet sin kjæreste venn du trøste at engang de sees igjen.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]