Redigerer Gausa (avsnitt)

==Næring==
===Kraftverk===
Det finnes fem kraftverk i vassdraget; Svatsum Kraftverk, Roppa Kraftverk, Holsfoss Kraftverk, Raua Kraftverk og Follebu Kraftverk. Seks regulerte sjøer finnes også i vassdraget; Øvre og nedre Ongsjø, Bennsjøen, [[Hornsjøen]], Ropptjern og [[Raudsjøen]] som til sammen rommer 6,2 % (28,5 mill. m³) av nedbørfeltets årlige avrenning på ca. 463 mill. m³.

===Fiske===
Gausa er en flomelv som har vekslende vannføring i samsvar med regnværsperioder gjennom sommeren. Vannføringen kulminerer imidlertid raskt.

Fra Gausas utløp i Lågen og opp til vandringshindringene for storørret har elva en noenlunde jevn stigning. Den består av lange strekninger med stryk avbrutt av grunne høler. Holsfoss ved Follebu er vandringshinder for harr, men ikke ørret. Nedenfor fossen ligger Gausas dypeste høl, Moavika. To av reguleringene berører storørreten direkte. Ved Follebu Kraftverk er det bygd fisketrapp som bare fungerer ved lavere vannføringer. Den er da eneste mulighet til passering for storørret. Ved middels til stor vannføring passerer storørreten i elveleiet, og bruker svært sjelden trappa under slike forhold. Fra inntaksdammen til Follebu Kraftverk er det en strekning for minstevannførings på ca. 300 m. Inntaksdammen er en ca. 0,5 m høy betongvegg som krysser hele elveleiet. Det finnes ingen bestemmelser om minstevannføring på denne strekningen. Den andre reguleringen som berører storørreten er Raua kraftverk. Raua er den viktigste sidebekken til Gausa, og titalls storørret kan gyte i denne bekken hvert år (Eriksen & Kraabøl 1993). Manglende bestemmelser om minstevannføringer gjør at bekken tørker ut i nedbørsfattige perioder og ved driftsstans i kraftverket.<ref>Universitetet i Trondheim, Notat fra Zoologisk avdeling - 1993-5: «Telemetristudier over gausaørretens vandringer i Lågen og Gausa» (pdf; lest 14. aug. 2014)</ref>