Redigerer Galei (avsnitt)

== Galeienes ankomst til Danmark-Norge ==
Fellesbetegnelsen ''galei'' på rofartøy for militær hensikt som ment en rekke skipstyper i de norske farvannene kom til Norge i midten av 1500-tallet.

Galeibyggingen av større rofartøyer som betegnes som ''galei'' var kjent siden [[1566]], kan ha vært inspirert av de engelske rofartøyer som betegnes som ''galleass'', fullriggede, smalt og lavbordet krigsskip. I [[1555]] ble en bark bygget på samme måte ved å ha 40 til 60 årer med et dekk over. Bestykningen var deretter satt på det øverste dekket som med de engelske galleasser. Galeier fram til cirka 1600 besto av ulike skipstyper som en bark, en jakt/jagt, en pinke, en ''dobbelt pinke'' eller en rorsjagt (kjent siden 1550).

[[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] ansatte en skipsbygger ved navn Hugo Beda i [[1573]] som dro til Norge der han fikk en gård med eiendommer på livstid uten avgift. Etter å ha slått seg ned fikk han ordre for å bygge 3 nye galeier. Skipsbyggerens opprinnelse er ikke kjent, men kan være fransk dersom han var kjent med galeibygging. De tre galeier ble en suksess, 10 andre var bygget i løpet av 1570-årene. I [[1576]] var 18 galeier bygget i Danmark-Norge. Trønderne bygget en galei og en bark i desember [[1579]]. En skipsbygger var sendt til [[Båhuslen]] av kongen for å fullført byggingen av en galei i [[1581]]. En annen galei ble også bygget  samme år i Akershus len.

I [[1576]] var et storskip, «Hercules» på 200 lester utrangert. Det ble ombygget til en galei som kunne ha en tung bestykning på 16 store kanoner opptil 24 punds kaliber. De større galeier fram til midten av 1600-tallet var egentlige smale orlogsfartøyer med full rigg fremfor gruntgående, raske rofartøyer, mer lik [[galeas]] enn galei. De mindre galeier hadde latinerseil. En utgiftspost over proviant bevart fra mai 1576 for «Danske Galej» antyder et samlet mannskap på 160 mann inkludert roere.