Redigerer Gabriel Scott (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Gabriel Scott ble født i Leith, der faren Svend Holst Jensen (1846–1908) var [[sjømannsprest]] og først vurderte å kalte sin førstefødte Martin Luther. I stedet fikk han [[fornavn]]ene Gabriel Scott, Gabriel etter [[erkeengel]]en, Scott til ære for både Skottland og forfatteren [[Walter Scott]].<ref>[http://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2019/09/Treskoposten-10-2.pdf] [[Stein Gauslaa]]s kåseri, ''Treskoposten'' (s. 2) 2010</ref> Da Gabriel Scott Jensen debuterte som forfatter i 1894, anbefalte faren ham å kalle seg bare Gabriel Scott, fordi dette kortere navnet lettere ville bli lagt merke til.

Gabriel Scotts mor var komponist og forfatter [[Caroline Mathilde Schytte Jensen]] (1848–1935) og publiserte over 200 barnesanger, herunder ''Tre søte småbarn med øyne blå'', som ektemannen skrev teksten til.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Caroline Schytte Jensen|url=http://nbl.snl.no/Caroline_Schytte_Jensen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-03-23|språk=nb|fornavn=Cecilie|etternavn=Dahm}}</ref> [[Melodi]]en er bygget over en skotsk [[folkevise|folketone]] fra tiden de bodde i Skottland. Hun var datterdatter av [[Andreas Faye]], og slekten nedstammet fra den svenske [[baron]]en Johan Skradesius Schytte, [[huslærer]] for [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav Adolf 2.]] Scotts far, Svend Holst, var sønn av kjøpmannen Anthoni Jensen, som var [[Drammen]]s rikeste mann før han gikk [[konkurs]]. Scotts far tok eksamen som [[preseterist]] og var helt uvanlig språkmektig. Han mestret ikke bare engelsk og tysk, men også [[ungarsk]] og [[norrønt]]. Hans innsats for [[Ungarn]]s nasjonaldikter [[Sandor Petöfi]] skaffet ham ærestittelen «Ungarns [[Bjørnstjerne Bjørnson]]».<ref>[http://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2019/09/Treskoposten-12-2.pdf Sven Kåre Larsen om Scotts aner, ''Treskoposten'' (s. 6) 2012]</ref>

I 1883 flyttet familien til [[prestegård]]en på [[Høvåg]] mellom [[Lillesand]] og [[Kristiansand]], og i tiårsalderen plantet Scott et [[grantre]] utenfor huset. Som eldre mann sa han: «''Treet begynner visstnok å bli dårlig innvendig, og jeg er spent på hvem som skal først i bakken!''»<ref>[[Fredrik Wandrup]]: «Jakten på sørlandsdikteren», ''[[Dagbladet]]'' 9. august 1993</ref> I 1887 flyttet han til Kristiansand for å studere, selv om familien bodde i Høvåg. Scott gikk tre år på [[realskole]], og et halvt år på [[Kristiansand katedralskole|katedralskolen]] ([[gymnas]]et), før han sluttet på skolen. Han hadde aldri særlig gode karakterer, men var aktiv i skoleavisen ''Æblet'' på den tiden da katedralskolens [[rektor]] avbrøt elevenes minnemarkering ved Bjørnstjerne Bjørnsons død, noe som avstedkom en pipekonsert.<ref>[http://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2019/09/Treskoposten-11-2-1.pdf Thor Einar Hanisch: «Kjedet Gabriel Scott seg på katedralskolen?» ''Treskoposten'' (s. 2) 2011]</ref>

Gabriel Scott hadde tre yngre søsken: 
:Anne Marie Schytte, gift med tyskeren Oskar Schytte. Sammen dro de til [[Alaska]] for å drive restaurant, men endte i [[California]].
:Christian Smith bodde mange år i [[Kina]], og ville ikke bosette seg i Oslo før byen kalte seg Kristiania igjen, men flyttet til sist til Oslo likevel. Han døde i 1945.
:David Faye var den eneste som ble født i Høvåg. Han ble døpt med en flaske vann faren hadde hentet fra [[Jordanelven]]. David flyttet til [[Chicago]], der sporene etter ham forsvant.<ref>[http://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2019/09/Treskoposten-10-1.pdf Sven Kåres Larsen kåseri, ''Treskoposten'' (s. 2) 2010]</ref>

I slutten av tenårene skrev han en rekke [[dikt]] som kom på trykk i lokalavisene. Han gikk i smedlære i [[Kolbjørnsvik]] mekaniske verksted, og tok i 1894 eksamen ved [[Skiensfjordens tekniske fagskole|Skiensfjordens mekaniske Fagskole]]. Den praktiske utdannelsen slapp aldri helt taket i ham, og han syslet med [[oppfinnelse]]r som [[modellfly]], [[langbue]]r og [[rottegift]].<ref>[http://gabrielscott.no/wp-content/uploads/2019/09/Treskoposten-10-2.pdf] [[Stein Gauslaa]]s kåseri, ''Treskoposten'' (s. 2) 2010</ref> Men i 1894 debuterte han med utgivelsen ''Digte'', og etter hvert skrev han flere dikt, teaterstykker, [[barnebøker]] og noen [[novelle]]r.
[[Fil:Grimstad_-_no-nb_digifoto_20150218_00019_NB_MIT_FNR_17184.jpg|thumb|Grimstad før 1957.]]
[[Fil:Storgata_Grimstad_2.jpg|thumb|Storgata i Grimstad, der Scott hentet stoff til sin skandaleroman.]]
Sent på 1890-tallet var faren sogneprest i [[Grimstad]], og den unge dikteren bodde i Grimstad i perioder, noe som særlig gjenspeiles i hans [[nøkkelroman]] ''Fugl Føniks'' fra 1898. [[Skandale]]n var komplett fordi folk kunne gjenkjennes i boken, og Scott så seg nødt til å flytte - eller flykte - til [[Lillesand]]. Mange følte seg så tråkket på at det ble truet med [[rettssak]].<ref>[https://www.spor.cc/index.php?artID=44&navB=1 Arne Thue: «''Fugl Fønix'' – Gabriel Scotts ungdomssynd?»]</ref> I romanen beskrives Grimstads innbyggere slik: «''De fødes [[pygméer|pygmæer]] og dør pygmæer, det er sagen''.»<ref>Fredrik Wandrup: «Jakten på sørlandsdikteren», ''Dagbladet'' 9. august 1993</ref> 

Avisdebatten rundt romanen gikk hardt ut mot Scott, som ble kalt en «[[gjøk]]unge»:
:''Det var en Gjøgeunge,
:''som kom i [[reir|Reden]] ind
:''med hvas og kløftet Tunge,
:''med Bitterhed i Sind.

:''Den Fugl, den kunde flyve,
:''den Vinger fik af Gud,
:''men brugte dem som Tyve
:''og smudsed Reden ud.

Scott måtte i desember 1898 rykke ut med en dementi, ikke minst fordi hans venn [[organist]]en Rojahn var blitt utpekt som medvirkende til boken: «Det er mig bekjendt, at en del af den harme ''Fugl Fønix'' har opvagt i Grimstad, er blevet overført paa min ven organist Rojahn, der skulde bistaaet mig med vink og raad under bogens udarbeidelse. Mod dette nedlægger jeg herved en energisk protest og beder om, at bitterhed og vrede over bogen maa rettes mod mig alene, da jeg, og kun jeg er ansvarlig for hver tøddel i bogen.»<ref>[https://www.spor.cc/index.php?artID=44&navB=1 Avisdebatten i 1898]</ref>