Redigerer Götterdämmerung (avsnitt)

=== ''Siegfrieds Tod'' ===
Som en del av forberedelsene til den planlagte operaen om [[Sigurd Fåvnesbane|Siegfried]], utarbeidet Wagner først en foreløpig studie av de relevante germanske og nordiske mytene, ''Die Nibelungensage'' ''(Mythus)'' (Nibelungensagaen (Myte)). Dette lange prosa-scenariet, som ble fullført den 4. oktober [[1848]], inneholder en oversikt over hele [[Nibelungenringen|''Ring-syklusen'']] fra begynnelse til slutt, selv om det ikke er noe bevis for at Wagner på dette tidspunktet planla mer enn en enkelt opera om Siegfrieds død. Da han laget en kopi av denne teksten den 8. oktober, ga han den navnet ''Die Sage von den Nibelungen'' (Nibelungesagaen). I den samlede utgaven av verkene hans (Gesammelte Schriften und Dichtungen) har den tittelen ''Der Nibelungen-Mythus: als Entwurf zu einem Drama'' (Nibelungenmyten: utkast til et drama).

Ved utarbeidelsen av dette prosa-scenariet benyttet Wagner en rekke verk fra [[Germansk religion|germansk]] og [[Norrøn mytologi|skandinavisk mytologi]], både primærtekster (vanligvis i moderne tyske oversettelser, selv om Wagner hadde litt kunnskap om [[Norrønt (språk)|norrønt]] og [[middelhøytysk]]) og kommentarer til dem. De viktigste av førstnevnte var ''[[Volsungesaga]]'', [[Den eldre Edda|''den eldre Edda'']], [[Den yngre Edda|''den yngre Edda'']], ''[[Nibelungenlied]]'' og ''[[Didrikssagaen]]'', mens de viktigste av sistnevnte var [[Jacob Grimm|Jacob Grimms]] ''Deutsche Mythologie'' og [[Wilhelm Grimm|Wilhelm Grimms]] ''Den tyske heltesagaen''. I tillegg til disse valgte Wagner imidlertid forskjellige detaljer fra minst tjueto andre kilder, inkludert en rekke viktige filosofiske tekster som informerte om symbolikken til ringen. Wagner motsa sine kilder på forskjellige punkter, siden kildene ikke alltid er enige med hverandre, omformet forskjellige historier til kontinuerlige fortellinger og skapte noen nye, minneverdige karakterer ved å kombinere mindre karakterer fra forskjellige kilder. Det endelige scenariet er like fullt en unik gjenfortelling av de opprinnelige mytene som ''[[Nibelungenlied]]'' var i sin tid.
[[Fil:Nibelungenlied manuscript-c f1r.jpg|miniatyr|høyre|[[Nibelungenlied]]: en viktig inspirasjonskilde, [[Niebelungenliedmanuskript C|manuskript C]], ca. 1230 |294x294pk]]
Fordi ''Die Sage von den Nibelungen'' allerede inneholdt en detaljert redegjørelse for den dramatiske handlingen til den foreslåtte operaen, forsømte Wagner å utarbeide prosaskisser i henhold til sin vanlige praksis. I stedet skrev han straks et prosautkast til det nye verket, som skulle kalles ''Siegfrieds Tod'' (Siegfrieds død).

Den 28. oktober [[1848]] leste Wagner prosautkastet til ''Siegfrieds Tod'' for Eduard Devrient, og etter noen kritiske kommentarer fra sistnevnte om emnets uklarhet, utarbeidet han en to-sceners prolog som fylte ut noe av bakgrunnshistorien.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/9112208|tittel=My life|etternavn=Wagner|fornavn=Richard|dato=1983|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-22929-4|utgivelsessted=Cambridge [Cambridgeshire]|oclc=9112208}}</ref> Dette nye prosautkastet ble skrevet nesten utelukkende i dialog, mye av det allerede veldig nær den endelige versformen det ville ta. Innen den 12. november var det reviderte utkastet til ''Siegfrieds Tod'' ferdig, og innen den 28. november var det blitt omgjort til [[Allitterasjon|alliterativt]] vers, og ble i prosessen en fullverdig [[libretto]] for en tre-akters [[opera]] med en to-sceners prolog. Den følgende måneden (antagelig) forberedte Wagner den første renskriften (Zweitschrift des Textbuches), men nesten umiddelbart ble verket grundig revidert og en annen renskrift (Drittschrift des Textbuches) ble utarbeidet for å gjenspeile disse revisjonene. Det var på dette stadiet at episoden kjent som «Hagens vakt» (den siste delen av Akt 1, Scene 2) gjorde sin entre.

Med sin to-sceners prolog og tre-akts struktur var ''Siegfrieds Tod'' etter alle formål et utkast for det som til slutt ville bli den siste delen av [[Nibelungenringen|tetralogien]], ''Götterdämmerung''.

På dette tidspunktet virker det imidlertid som Wagner tvilte på ideen om å skrive en opera om et så obskurt tema. Selv i [[Tyskland]] var ''[[Nibelungenlied]]'' ikke veldig kjent, og flere av de andre kildene han konsulterte var enda mer abstruse. Uansett årsak er det et faktum at etter å ha fullført librettoen til ''Siegfrieds Tod,'' la Wagner arbeidet til side og vendte oppmerksomheten mot andre prosjekter. Mellom desember [[1848]] og mars [[1850]] skrev han flere innflytelsesrike [[Essay|essayer]], noen av dem ganske lange. Han brukte også mye av denne tiden på å utarbeide detaljerte scenarier for flere andre operaer om en rekke historiske og mytiske figurer: [[Jesus Kristus]], [[Akilles]], [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Friedrich Barbarossa]] og [[Volund smed|Wieland der Schmied]]. Ingen av disse operaene så noensinne dagens lys, selv om en musikalsk skisse har overlevd for ''Jesus von Nazareth''.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/59538580|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Barry.|fornavn=Millington,|dato=2001|utgiver=Thames & Hudson|isbn=0-500-28274-9|side=321|oclc=59538580}}</ref>