Redigerer Gårdsnavn (avsnitt)

== Gårdsnavn med endelsen ''-heim'' ==
Også gårdsnavn sammensatt med ''-heimr'' er i stor grad dannet i de første århundrer e.Kr., selv om hovedtyngden av de vel tusen ''heim-''navnene hører til i folkevandringstiden. Typisk for ''heimr-''gårder er at folk ryddet skogvokst grunn og steinlende, og satte bo på steder som ikke tidligere hadde vært åpent land eller naturlig eng. Dette var [[nybrott]]sgårder, og ordet ''heimr'' viser til at dette er menneskeverk og ikke naturgitt område. Men liksom ''-vin-''gårdene bærer ''-heim''-gårdene preg av velstand og fremgang, skapt av [[jern]]et.<ref>Vemund Skard: ''Norsk språkhistorie'', bind 1 (s. 20)</ref> 

Av ''heim-''gårdenes senere historie fremgår at de stort sett utgjør et høyt sosialt nivå. Ofte ble de [[høvding]]seter eller [[kongsgård]]er, og flere norrøne guder bodde på gårder med denne navnetypen: [[Tor]] i Trudheim, [[Frøy]] i Alvheim.<ref>Store norske leksikon (2005-07); Næss, Ellen Marie: «Alvheim» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. august 2023 fra [https://snl.no/Alvheim]</ref>