Redigerer Gård (avsnitt)

===Europa===
I [[Gulatingsloven]] var seks kuer minimum for at en bonde skulle bidra til religiøs sambæringsøl, så dette må ha vært regnet som et lite bruk. I [[Frostatingsloven]] skulle en blindet mann som erstatning få et bu på tolv kuer og to hester, så trolig var dette en trøndersk normalgård i [[norrøn tid]].<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 150), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref>

[[Matrikulering]] av gårdsbruk i Europa startet i [[middelalderen]], men skjøt først fart etter [[reformasjonen]], da kirke- og statsmakt måtte selge deler av sine eiendommer til brukerne, og da det ble opprettet [[Matrikkel|eiendomsregistre]] i de ulike landene. Hensikten med eiendomsregistrene var å kreve inn [[skatt]] fra brukerne. I Norge begynte denne utviklingen for fullt først etter at [[den store nordiske krig]]en endte i 1721, da kronen trengte penger etter krigen og solgte unna kirker og kirkegods for å rette opp igjen den skakk-kjørte økonomien. {{tr}}

Etter andre verdenskrig ble landene i Øst-Europa [[Kommunisme|kommunistiske]], og de enkelte brukene ble [[Nasjonalisering|nasjonalisert]] og innlemmet i [[kollektivbruk]]. I mange av disse landene (f.eks. [[Polen]], [[Tsjekkia]], [[Estland]], [[Latvia]] og [[Litauen]]) blir nå gårdene ført tilbake til etterkommerne av de opprinnelige eierne med bakgrunn i de [[Kart|eiendomskartene]] som landene hadde før nasjonaliseringen.{{tr}}

Europa har tradisjonelt hatt mange små bruk. {{tr}}