Redigerer Fyresdal (avsnitt)

==Natur og geografi==
[[File:Fyresdal, Norway.jpg|thumb|Fyresdal sentrum.]]Denne vestlige delen av Telemark tilhører det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' [[fjellkjedefolding]]ene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1&nbsp;600 - 1&nbsp;450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[gabbro]], [[amfibolitt]], samt [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1&nbsp;250 - 1&nbsp;000 mill år gammelt, og stedvis 1&nbsp;550 - 1&nbsp;480 millioner år gammelt). I vest er det et 1&nbsp;270 - 1&nbsp;000 millioner år gammelst lag av [[sandstein]], [[Konglomerat (geologi)|konglomerat]], [[ryolitt]] og [[basalt]] som dominerer de øverst strukturene. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref>

Til tross for at kommunen har store skoger og utstrakt skogbruk, må Fyresdal regnes som en fjellkommune; minst to tredeler av kommunen ligger mer enn 600 meter over havet. Sentralt i kommunen ligger [[Fyresvatn]], nummer 22 på [[Liste over norske innsjøer|listen over Norges største innsjøer]], med normalvannstand omkring 279-280 [[moh.]] Det laveste punktet i Fyresdal ligger på ca. 238 moh. der [[Fyresdalsåna]] (utløpet fra Fyresvatn til [[Arendalsvassdraget]]) krysser grensen til nabokommunen [[Nissedal]]. Det høyeste punktet ligger 1284 moh. på fjellet [[Napuren]]<ref name=Kartverket/> helt nordvest i kommunen, der grensemerket mellom Fyresdal, [[Tokke kommune|Tokke]] og [[Valle]] kommune i Aust-Agder står.

I denne topografiske variasjonen som dekker mer enn 1000 høydemetre finnes som nevnt 70% fjell- og myrheier. Ellers finnes [[furu]]- og blandingsbarskog i dalbunnen og liene opp fra denne, og i de fleste av sidedalene. Flate sandmoer, som delvis er oppdyrket jordbruksland finnes særlig i hoveddalføret nordover fra Fyresvatn. Ellers drives jordbruk også i sidedalene og i liene der slikt er mulig.

[[File:Fyresvatn, Norway.jpg|thumb|Fyresvatn sett fra Fyresdal.]]Nesten hele kommunen drenerer til Arendalsvassdraget; det meste gjennom Fyresvatn og Fyresdalsåni, men noe vann i sydvest renner fra Nesvatn gjennom [[Gjøvdal]] til [[Åmli]], og noe vann i nord- og nordvest drenerer via [[Vråvatn]] og [[Nisser]]. En del av skog- og myrheiene på østsiden av dalen drenerer også til Nisser, noe direkte, men det meste sørøstover til Nisser via [[Napevatnet]]. I tillegg til Fyresvatn er Fyresdals største vann [[Nesvatn]], [[Birtevatn]] og [[Grøssæ]] i sørvest, [[Ramsvatn (Fyresdal)|Ramsvatn]], [[Gausvatn]], [[Øysævatn]] og [[Øyuvsvatn]] i vest, [[Skredvatn]] i nord, og [[Rolleivstadvatnet]] og [[Napevatnet]] i øst.

De få områdene i kommunen som ikke drenerer til Arendalsvassdraget <!-- er et myrdrag i nordvest som dreneres til [[Otra]] via [[Valle]] i Setesdal, og et litt større område i sørvest; --> utgjør en drøy km² myrdrag og småtjern som drenerer til [[Tovdalsvassdraget]] via vannet Grøssæ på fylkesgrensen.

===Fauna===
Dyrelivet i Fyresdal omfatter storvilt som [[elg]], [[hjort]] og [[rein]]. Fyresdal vesthei var lenge regnet som østlig grense for villreinens område, men det finnes nå også en reinstamme i Fyresdals austheier (Våmur-Roan villreinområde).<ref>{{Kilde www |url=http://www.fyresdal.kommune.no/nb-NO/Tenester/Tenestekatalog/Bygdeutvikling/Utmark_%20jakt_fiske/Villreinforvaltning.aspx |tittel=Fyresdal kommune viltforvaltning |besøksdato=2010-09-30 |arkiv-dato=2011-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111203205549/http://www.fyresdal.kommune.no/nb-NO/Tenester/Tenestekatalog/Bygdeutvikling/Utmark_%20jakt_fiske/Villreinforvaltning.aspx |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.villrein.no/Default.aspx?tabid=5420 www.villrein.no] {{Wayback|url=http://www.villrein.no/Default.aspx?tabid=5420 |date=20111203220739 }}</ref>

Hjorten har tidligere også vært som streifdyr å regne, men lokal oppdrett har økt mulighetene for en fast lokal stamme.

Elgbestanden i området har vært stor og stabil.

Av annet dyreliv kan nevnes [[rådyr]], [[bever]] og [[gaupe]]. Streifende [[brunbjørn|bjørn]] har tidvis hatt vinterhi i kommunen.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Jagland/md/Nyheter-og-pressemeldinger/1997/bjorn_i_telemark.html?id=237940 Regjeringen.no 1997: Bjørn i Telemark]</ref><ref>[http://www.vtb.no/vis.php?id=3504  Vest-Telemark Blad: Bjørnen overvintrar i regionen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.rovdyr.org/arkiv/stort_ref.html |tittel=Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om rovvilt i norsk natur (Innst. S. nr. 174 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 15 (2003-2004) - (''se'': Gunnar Halvorsen (A) (14:07:49)) |besøksdato=2012-12-01 |arkiv-dato=2016-09-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160924123419/http://www.rovdyr.org/arkiv/stort_ref.html |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.vtb.no/vis.php?id=3425 Vest-telemark Blad 2007] {{Wayback|url=http://www.vtb.no/vis.php?id=3425 |date=20070822133557 }}</ref>