Redigerer
Fukttransport
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Vannets bindingsformer til faste materialer == Vann kan bindes til materialer kjemisk, fysikalsk, og mekanisk. De kjemiske bindingene er relativt sterke, slik at vannmolekylene sitter godt fast hvor de er. Kjemisk bundet vann har derfor liten betydning for fukttransport. Fysikalske bindinger oppstår mellom molekylene på overflatene til det faste stoffet og vannet. Vannmolekylene legger seg lag på lag inntil overflaten av det faste stoffet. Vi sier at vannmolekylene er [[adsorbert]] til flaten. Desto lengre ut i lagene molekylet ligger, desto svakere er bindingen. Bindingskraften avhenger av hva slags materiale vannet binder seg til. For vanlige byggematerialer kan man regne med at det legger seg 20-30 lag. Molekylene er så sterkt bundet at de er som seig væske eller fast stoff. For glass er kreftene imidlertid mye høyere. Til sammenligning kan antall molekyllag på en glassflate komme opp i 200. Molekylene er så sterkt bundet at de ikke fordamper fra overflaten før temperaturen er 500 <sup>o</sup>C. Mekanisk bundet vann omfatter kapillært kondensert vann og vann som ikke er under trykk. Med kapillært kondensert vann, mener man vanndamp som har blitt transportert inn i poresystemet til et materiale, og har [[kondens]]ert til vann i flytende form inne i materialet. Den mekaniske bindingen er [[hydrogenbinding]]en som virker mellom vannmolekyler og binder de sammen i et flytende legeme. Denne bindingen er svakere enn den fysikalske, og vannet lar seg lett transportere.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon