Redigerer Fukttransport (avsnitt)

== Vannets bindingsformer til faste materialer ==
Vann kan bindes til materialer kjemisk, fysikalsk, og mekanisk. De kjemiske bindingene er relativt sterke, slik at vannmolekylene sitter godt fast hvor de er. Kjemisk bundet vann har derfor liten betydning for fukttransport.

Fysikalske bindinger oppstår mellom molekylene på overflatene til det faste stoffet og vannet. Vannmolekylene legger seg lag på lag inntil overflaten av det faste stoffet. Vi sier at vannmolekylene er [[adsorbert]] til flaten. Desto lengre ut i lagene molekylet ligger, desto svakere er bindingen. Bindingskraften avhenger av hva slags materiale vannet binder seg til. For vanlige byggematerialer kan man regne med at det legger seg 20-30 lag. Molekylene er så sterkt bundet at de er som seig væske eller fast stoff. For glass er kreftene imidlertid mye høyere. Til sammenligning kan antall molekyllag på en glassflate komme opp i 200. Molekylene er så sterkt bundet at de ikke fordamper fra overflaten før temperaturen er 500 <sup>o</sup>C.

Mekanisk bundet vann omfatter kapillært kondensert vann og vann som ikke er under trykk. Med kapillært kondensert vann, mener man vanndamp som har blitt transportert inn i poresystemet til et materiale, og har [[kondens]]ert til vann i flytende form inne i materialet. Den mekaniske bindingen er [[hydrogenbinding]]en som virker mellom vannmolekyler og binder de sammen i et flytende legeme. Denne bindingen er svakere enn den fysikalske, og vannet lar seg lett transportere.