Redigerer Fryne (avsnitt)

== Berømmelse ==
[[Fil:Jose Frappa - Phryne.jpg|thumb|400px|''Fryne'' av José Frappa. Fryne er avbildet mens hun blotter sine bryster foran juryen.]]
[[Athenaios]] har kommet med mange [[anekdote]]r om Fryne av større og mindre troverdighet.<ref name="athenaeus" /> Han priset hennes skjønnhet, skrev at ved festivaler i [[De eleusinske mysterier|Eleusis]] og [[Poseidon]]ia kledde hun seg naken, lot sitt hår henge fritt og gikk naken ned i havet foran alle tilskuerne. Dene omtalen skal ha inspirert maleren [[Apelles (maler)|Apelles]] til skape sitt berømte maler av [[Afrodite|Afrodite Anadyomene]] (Ἀφροδίτη Ἀναδυομένη, og referert til som ''Venus Anadyomene''). Etter sigende skal skulptøren [[Praxiteles]] ha vært hennes elsker og benyttet henne som modell for skulpturen [[Afrodite fra Knidos]].

Ifølge Athenaios skal Praxiteles ha framstilt ytterligere to statuer basert på henne, en statue av Eros som ble viet tempelet i Thespiai og en statue av Fryne selv som ble gjort av [[gull]] og viet tempelet i [[Delfi]]. Den sto mellom statuene av [[Arkidamos III]] av [[Sparta]] og [[Filip II av Makedonia]]. Da filosofen [[Krates fra Theben]] så statuen, karakteriserte han den som «en votivgave til Hellas' lastefullhet». Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] har rapportert at to statuer av [[Apollon]] sto ved siden av hennes statue og at den var gjort av forgylt [[bronse]].<ref>Pausanias: [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0525.tlg001.perseus-eng1:10.15 «Bok X, 15»]. ''Beskrivelse av Hellas''.</ref> Det er ganske sikkert Pausanias har rett i at det var forgylt bronse som ble benyttet.<ref>Keesling, Catherine (2006): «Heavenly Bodies: Monuments to Prostitutes in Greek Sanctuaries» i: Faraone, Christopher A.; McClure, Laura K.: ''Prostitutes and Courtesans in the Ancient World''. Madison, Wisconsin: The University of Wisconsin Press. ISBN 978-0-29-9213145. s. 67</ref>

Athenaios hevdet at hun var så rik at hun tilbød å finansiere ombyggingen av Thebens murer som hadde blitt ødelagt av [[Aleksander den store]] i [[336 f.Kr.]], men på den betingelse at ordene «Ødelagt av Aleksander, gjenoppbygd av Fryne kurtisanen» ble innskrevet i muren. Den senere historikeren [[Diogenes Laertios]] forteller om et mislykket forsøk Fryne gjorde på å utfordre filosofen [[Xenokrates]]' [[dyd]], en av [[Platon]]s elever og etterfølgere.<ref>Laërtius, Diogenes: [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0004.tlg001.perseus-eng1:4.2 «Book IV, 2»]. ''Lives and Opinions of Eminent Philosophers''.</ref>

Christine Mitchell Havelock har argumentert at fortellingen om Fryne som svømte naken i sjøen er mest sannsynlig en fabrikkert sensasjon,<ref name="havelock1" /> ettersom Plutark så statuene i Thespiai og Delfi personlig.<ref name="plutarch1" /><ref>Plutark: [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0007.tlg113.perseus-eng1:9 «Amatorius»]. ''Moralia''.</ref> Selv om statuene eksisterte, var nok kjærlighetsforholdet mellom Praxiteles og Fryne antagelig en oppfinnelse av senere biografer.<ref>Cavallini, Eleonora: [http://www.mythimedia.org/phrine_in%20_modern_art.html «Phryne in Modern Art, Cinema and Cartoon»] {{Wayback|url=http://www.mythimedia.org/phrine_in%20_modern_art.html |date=20160708202012 }}.</ref> Theben ble gjenoppbygget mellom 315 eller 316 f.Kr.,<ref>[http://www.ashmolean.org/ash/faqs/q004/q004017.html «The Parian Marble»]. The Ashmolean Museum.</ref> men det er tvilsomt at Fryne noen ganger foreslo å finansiere dem. [[Diodorus Siculus]] skrev at athenerne bygget en større del av murene og at [[Kassandros]] skaffet mer hjelp senere. Han nevner ikke Frynes påståtte tilbud.<ref>Siculus, Diodorus: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Diodorus_Siculus/19C*.html#54 «Book XIX, 54, 63»]. ''Bibliotheca historica''.</ref>