Redigerer Frogner Hovedgård (avsnitt)

== 1800-tallet: Anker, Wegner og Gade ==
I 1790 ble gården kjøpt av [[Bernt Anker]], trelasthandler, skipsreder, jernverkseier og antagelig Norges rikeste mann i sin tid. Bernt Ankers yngre bror [[Peder Anker]] eide [[Bogstad gård]], og begge bygget om gårdene sine på lignende måte. Bernt Anker utvidet hovedbygningen med tilbygg i utmurt bindingsverk på begge sider, så den fikk en samlet lengde på mer enn 54 meter. Den fikk da i hovedsak det utseendet den fortsatt har. Etter at Bernt Anker døde som barnløs enkemann i 1805, gikk gården i henhold til testamentet sammen med det meste av hans øvrige formue til [[Det ankerske Fideikommiss]], som i 1807 solgte Frogner til hans nevø [[Morten Anker]]. De dårlige tidene etter [[Napoleonskrigene]] gjorde at grosserer Morten Anker måtte innstille sine betalinger, og i desember 1836 ble Frogner solgt på tvangsauksjon. Morten Anker selv fikk i henhold til auksjonsvilkårene rett til bosette seg på ''Langeløkken'' under Frogner for resten av sin levetid.

Kjøperen i 1836 var industrimannen [[Benjamin Wegner]] (1795–1864), medeier av og direktør for [[Blaafarveværket]] på [[Modum]]. Han ble senere medeier i [[Hassel Jernværk]] og [[Hafslund hovedgård]], og konsul og senere generalkonsul i Norge for de tre [[Hansastad|hansabyene]] [[Hamburg]], [[Lübeck]] og [[Bremen]] samt for kongeriket [[Portugal]]. Han var født i [[Königsberg]] og kom til Norge i 1821 med oppdrag å kjøpe Blaafarveværket på vegne av bankieren [[Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg|Wilhelm Christian Benecke]]. I 1824 giftet han seg med [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] (1805–1875), som tilhørte en bankierfamilie i [[Hamburg]] som eide [[Berenberg Bank]]. Wegner rev sydfløyen i anlegget for å åpne tunet og gi utsikt til Frognerkilen, og tårnet som hadde stått over innkjørselen midt i sydfløyen ble flyttet og satt opp på hovedbygningen. Han omgjorde også den gamle barokkhaven til en romantisk landskapshave og erstattet Ankers gamle lysthus med en åttekantet paviljong i form som et [[Romerriket|romersk]] rundtempel. 

Wegner og de senere eierne videreførte tradisjonen fra Bernt Anker med storslått selskapelighet på Frogner. I deres tid ble det stadig drevet et utstrakt landbruk på gården, men løkkene på det opprinnelige gårdsarealet ble forpaktet bort og etter hvert solgt. På Ankers og Wegners tid hadde gården omkring 30 tjenestefolk. Wegners store industriinteresser førte til at han under en forbigående krise under det økonomiske tilbakeslaget i 1848 måtte selge Frogner,<ref>Magnussen 1967</ref> men han beholdt [[Frognerseteren]] med Frognerseterskogen (Trevollskogen), som dermed ble skilt fra gården. 

Gården ble kjøpt av kjøpmann Fredrik Georg Gade d.e. (1807–1859) fra [[Bergen]] for {{FORMATNUM:72500}} [[speciedaler]].<ref>Skjøte 13. juli 1848. Dokumentsamling Frogner hovedgaard 1, Oslo Museum.</ref> På grunn av sykdom overlot Gade forretningen i Bergen til sin sønn og slo seg ned på Frogner, hvor han gikk energisk inn for gårdsdriften og fornyet uthusene øst for anlegget. Arvingene overtok Frogner som sameie, administrert av sønnen Gerhard Gade (1834–1909), som bodde der til sin død. Han var amerikansk gift og konsul for [[USA]], og han fikk i 1878 besøk av tidligere [[Den amerikanske borgerkrigen|borgerkrig]]sgeneral og [[USAs president|president]] [[Ulysses S. Grant]] under dennes reise i Europa. Presidenten med følge var gjester ved en stor gallamiddag på Frogner og ble underholdt av et kor av studentersangere.<ref>Gade, Ingeborg: ''Stamtavle over slegterne Gade og Wallem'', Oslo 1921, s. 56-57.</ref>

Wegners arvinger solgte Frognerseteren i 1864 til [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftye]], og Heftyes arvinger solgte Frognerseteren til Kristiania kommune i 1889.