Redigerer Friheten (avsnitt)

===Illegal avis===
[[Fil:Friheten-19420101 001 00 00 001.jpg|thumb|upright=1.2|Forsiden til Friheten nr. 1 1942 (nr. 10-20 fra 1941)]]
Det første eksemplar av ''Friheten'' kom ut høsten [[1941]], trolig i september.<ref>{{Kilde www
| utgiver= [[NorgesLexi]] - [[Norsk Krigsleksikon]]
| forfatter= [[Terje Halvorsen]]
| utgivelsesdato= 
| tittel= Friheten
| url= http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#friheten
| besøksdato= 
| kommentar= 
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20070308001101/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#friheten
| arkivdato= 2007-03-08
}}</ref> Den var en etterfølger av de illegale avisene ''[[Kjennsgjerninger]]'' og ''[[Folkets Røst (illegal avis)|Folkets Røst]]''.<ref>Birger Bakken: ''Død over de tyske okkupanter: de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945'', Informasjonsforlaget, 1998</ref><ref>[http://www.nb.no/nbvev/eksternvev/html/stalin_.html Klipp fra pressehistorien, Stalin er død – leve Stalin] ([[Nasjonalbiblioteket]]). Besøkt 13. mai 2008</ref> Som de fleste illegale avisene var det en enkel, [[stensilmaskin|stensilert]] avis som ble utgitt. Våren 1942 klarte imidlertid kommunistene å lage en trykt utgave. Trykkingen ble utført i [[Drammen]], ved [[Kai Møllers trykkeri|Kai Møllers boktrykkeri]]. I Drammen ble virksomheten organisert av Finn Pettersen og av kommunistenes Buskerud-leder, [[Arne Gustavsen]].

Arbeidet med satsen til den trykte versjonen ble utført på ulike steder, de første par årene av setter Th. Bakke. Han flakket rundt fra skjulested til skjulested med settekassa på sykkelen eller under armen. Arbeidet ble startet hjemme i stua til Gustavsens mor, der man jobbet natten gjennom mens den gamle moren serverte kaffe og vørterkake. Deretter flyttet man setteriet til en bygård ved [[Gyldenløves plass]]. Neste stopp var en leid hytte på [[Syvertsvolden]], der jobbingen måtte skje i lyset fra stearinlys. Senere fulgte ulike skjulesteder.

Den ferdige satsen ble brakt til trykkeriet, der Møller selv sto for produksjonen. Trykkingen foregikk først på lørdager eller søndager når annet personale ikke var på jobb. Etter hvert som opplaget vokste måtte man også trykke etter arbeidstid på hverdager. Fra begynnelsen av 1944 fikk trykkeriet i tillegg jobben med å lage NKPs avis ''[[Alt for Norge (illegal avis, NKP)|Alt for Norge]]''.

Mot slutten av krigen klarte kommunistene å få installert en offsetmaskin i et grisehus i [[Buskerud|Øvre Buskerud]]. De siste utgavene av krigstidens ''Friheten'' ble, som flere andre illegale NKP-aviser, laget der. 

''Friheten''s første redaktør var [[Christian Gottlieb Hilt|Christian Hilt]]. Han fortsatte arbeidet med illegale aviser helt til krigens slutt. [[Arne Gauslå]], [[Erling Heiestad]] og [[Ola Hofmo]] overtok imidlertid snart det redaksjonelle arbeidet med ''Friheten''. Senere var [[Kåre Selnes]] redaktør, så [[Jul Kvale]]. Han hadde bidratt til avisen i Selnes´ periode også, da Kvale satt arrestert på [[Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt|Bredtvedt]]. Fra arresten smuglet han stoff til ''Friheten''. Fra høsten [[1944]] fram mot frigjøringen var [[Adelstein Haugen]] redaktør.
	
Under [[andre verdenskrig|krigen]] ble ''Friheten'' utgitt ukentlig fram til 1944, deretter sjeldnere. Utgivelsesfrekvensen steg igjen i de siste par krigsmånedene. Den ble trolig trykt i til sammen to millioner eksemplarer før fredsslutt, med et opplag høsten 1944 på vel 20&nbsp;000.<ref>{{Kilde www
| utgiver= [[NorgesLexi]] - [[Norsk Krigsleksikon]]
| forfatter= [[Terje Halvorsen]]
| utgivelsesdato= 
| tittel= Friheten
| url= http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#friheten
| besøksdato= 20. februar 2007
| kommentar= 
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20070308001101/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#friheten
| arkivdato= 2007-03-08
}}</ref> 

Kommunistene bygget opp en omfattende og effektiv illegal presse under okkupasjonen, men betalte en høy pris. I miljøet rundt ''Friheten'' ble mange arrestert. Flere måtte bøte med livet. Erling Heiestad ble tatt og sendt til [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]], men var blant de som overlevde. Hofmo døde i tysk konsentrasjonsleir. Gauslå ble skutt i kamp med tyskerne i 1942. Buskerud-leder Gustavsen ble tatt og skutt på [[Trandumskogen]] i 1944.<ref>Side 171–172. [[Hans Luihn]]: ''De illegale avisene'', Universitetsforlaget (1960)</ref>