Redigerer Frigjøringsteologi (avsnitt)

== Motstand ==
Frigjøringsteologien har gjentatte ganger blitt utsatt for kritikk, blant annet fra [[Vatikanet]]. Kritikken har gått ut på at retningen er [[Marxismen|marxistisk]] inspirert og altfor [[revolusjonær]].

===Politisk motstand===
[[CIA]] støttet en periode pinsevenner og protestantiske misjonærer i et forsøk på å begrense fremveksten av katolisisme og frigjøringsteologi i latinamerika.<ref name="medium.com">{{Kilde www |url=https://medium.com/@juliosevero/the-religious-war-between-cia-and-kgb-in-latin-america-50d7ade40b95 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-08-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180828134247/https://medium.com/@juliosevero/the-religious-war-between-cia-and-kgb-in-latin-america-50d7ade40b95 |arkivdato=2018-08-28 |url-status=død }}</ref> Rapporten "NSSM 200" fra 1969 hevdet at befolkningsvekst i fattige land var en sikkerhetstrussel for [[USA]], og motstand mot abort gjorde dermed katolisisime til en trussel. Samtidig hevdet en rekke frigjøringsteologer, også katolske, at marxisme og kristendom hørte sammen, og ble ansett som en enda større trussel.<ref>[https://www.crisismagazine.com/1987/liberation-theology-and-american-foreign-policy Liberation Theology and American Foreign Policy]</ref> [[Ronald Reagan]] iverksatte enkelte av strategiene i NSSM 200-rapporten, og gikk til ideologisk kamp mot frigjøringsteologien ved å støtte anti-marxister inkludert katolikker.<ref name="medium.com"/>

===Teologisk motstand===
Mange katolske teologer var kritiske til frigjøringsteologi, blant andre biskop [[Franz Hengsbach|Hengsbach]], kardinal [[Opilio Rossi|Rossi]] og kardinal [[Joseph Ratzinger|Ratzinger]] (senere pave [[Benedict XVI]]). Kardinal Ratzinger hevdet at frigjøringsteologi var en trussel mot troen, men at misforståelser ikke overlever uten å inneholde et frø av sannhet.<ref>http://www.christendom-awake.org/pages/ratzinger/liberationtheol.htm</ref>

I [[1984]] utga kardinal [[Joseph Ratzinger|Ratzinger]] skriftet ”Instruksjon vedrørende noen aspekter ved frigjøringsteologien”, der bevegelsen og særlig den brasilianske fransiskanermunken [[Leonardo Boff]] ble klandret for å være [[Marxismen|marxistisk]], med den følge at [[Leonardo Boff|Boff]] ble pålagt ett års taushet i 1985.<ref name="snl" />

[[Vatikanet]]s fordømmelse har likevel ikke vært entydig. Pave [[Johannes Paul II]] utnevnte i [[1985]] en annen frigjøringsteolog, den [[ecuador]]ianske biskopen [[Leonidas Proaño]] til ”indianerbiskop” for hele [[Latin-Amerika]], og besøkte etter dette [[Latin-Amerika]] flere ganger. I slike sammenhenger snakket han varmt om gjeldssanering for de fattigeste landene. Paven skrev i 1986 at frigjøringsteologi var "ikke bare i tide, men nyttig og nødvendig".

500-årsmarkeringen for [[Christofer Columbus|Columbus]]' ilandstigning på Bahamas ble markert i [[1992]] av pave [[Johannes Paul II]] utenfor [[Santo Domingo]]. Liberale katolikker kritiserte paven for å fokusere på kirkens åndelige rolle, og mindre på sosial urett og frigjøringsteologi enn ved tidligere besøk.<ref>[https://www.nytimes.com/1992/10/10/world/pope-arrives-in-dominican-republic.html Pope Arrives in Dominican Republic]</ref><ref>[https://www.upi.com/Archives/1992/10/14/Pope-ends-visit-to-Dominican-Republic/5193719035200/ Pope ends visit to Dominican Republic]</ref>

I 2018 takket [[pave Frans]] Gustavo Gutierrez for hans "utfordring til alles samvittighet" som kom gjennom frigjøringsteologien.<ref>{{Kilde www |url=http://www.catholicherald.co.uk/news/2018/06/11/pope-francis-praises-founder-of-liberation-theology/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-08-28 |arkiv-dato=2018-08-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180828203246/http://www.catholicherald.co.uk/news/2018/06/11/pope-francis-praises-founder-of-liberation-theology/ |url-status=død }}</ref>