Redigerer Fremskrittspartiet (avsnitt)

=== Analyser ===
[[Anders Todal Jenssen]] beskriver partiets opphav som høyrepopulistisk og gjengir tre kjennetegn ved høyrepopulismen: folket anses som ensartet, utgrupper blir eller ønskes ekskludert og kritikk av eliten – der «folket» anses som ensartet og uten indre motsetninger med unntak av noen spesielle kategorier som utsettes for utstøting. Jenssen skriver at partiets politikk og velgergrunnlag har blitt stadig mer likt Høyre særlig i perioden 2013-2017. Ifølge Jenssen er det per 2017 bare angrepet på «utgrupper» som klart gjenstår av de tre kjennetegn på høyrepopulisme og at FrP i 2017 ikke lenger kan regnes som høyrepopulistisk men at FrP i 2017 et vanlig høyreparti preget av markedsliberalisme.<ref>Jenssen, A. T. (2017). Norsk høyrepopulisme ved veis ende? ''Nytt Norsk Tidsskrift,'' 34(03), 230-242.</ref> 

[[Anders Ravik Jupskås]] mener FrP stadig er preget av populistiske ideer blant annet om motsetning mellom folk og elite der mediene blir regnet som del av eliten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Feilslått kritikk av populismebegrepet|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2017-04-07|url=https://www.idunn.no/nnt/2017/04/feilslaatt_kritikk_av_populismebegrepet|dato=2017|fornavn=Anders Ravik|etternavn=Jupskås|serie=04|språk=no-NO|bind=34|sider=402–418|issn=1504-3053|besøksdato=2021-02-04}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyrepopulisme i Vest-Europa|publikasjon=Internasjonal Politikk|url=https://www.idunn.no/ip/2010/01/art12|dato=2010|forfattere=|fornavn=Einar|etternavn=Berntzen|via=|serie=01|språk=no-NO|bind=68|hefte=|sider=149–152|issn=1891-5580|besøksdato=2021-02-04|sitat=I bokens første kapittel: «Høyrepopulisme på norsk. Historien om Anders Langes Parti og Fremskrittspartiet» trekker Anders Ravik Jupskås veksler på den statsvitenskapelige faglitteraturen i sin grundige og systematiske analyse av høyrepopulismen i Norge. Etter en fyldig presentasjon av ALP, foretar Jupskås en grundig analyse av sentrale trekk ved FrPs ideologiske profil og velgergrunnlag og avslutter med en drøfting av ulike årsaker til FrPs vekst.}}</ref> Den svenske journalisten [[Anna-Lena Lodenius]] skrev i 2015 at FrP i holdninger og arbeidsform har likhetstrekk med [[Dansk Folkeparti]], [[United Kingdom Independence Party]] og [[Rassemblement national|Front National]] samt [[Sverigedemokraterna]] (SD). Sammenligning med SD er omstridt på grunn av innslaget av nynazister i SDs forhistorie.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fremskrittspartiet sett i et svensk perspektiv|publikasjon=Samtiden|doi=10.18261/ISSN1890-0690-2015-03-06|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1890-0690-2015-03-06|dato=2015-09-16|fornavn=Anna-Lena|etternavn=Lodenius|serie=3|bind=124|sider=42–58|issn=0036-3928|besøksdato=2025-02-08}}</ref>

[[Tor Bjørklund]], professor i statsvitenskap, skrev i 2004 at Fremskrittspartiet er et høyrepopulistisk parti på linje med [[Dansk Folkeparti]] og Ny Demokrati. FrPs ønske om å redusere statens makt til fordel for markedet er ifølge Bjørklund nyliberalistisk innslag i populismen. Populismen legger vekt på motsetning mellom eliten og folket, og at det øves motstand mot den mektige eliten. I Anders Langes tid ble navn som «Sunn Fornufts Partiet» og «Den Vanlige Manns Parti» vurdert.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norsk populisme fra Ottar Brox til Carl I. Hagen|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nnt/2004/03-04/norsk_populisme_fra_ottar_brox_til_carli_hagen|dato=2004|fornavn=Tor|etternavn=Bjørklund|serie=03-04|språk=no-NO|bind=21|sider=410–419|issn=1504-3053|besøksdato=2021-02-04}}</ref> 

Populisme har til dels blitt brukt som en nedlatende betegnelse på partiets politiske profil.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Populisme og pålitelighet|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2017-03-01|url=https://www.idunn.no/nnt/2017/03/populisme_og_paalitelighet|dato=2017|fornavn=Vidar|etternavn=Enebakk|serie=03|språk=no-NO|bind=34|sider=225–229|issn=1504-3053|besøksdato=2021-02-04}}</ref> Det er blant annet på områdene innvandring, skatt og bruk av oljeinntekter til å dekke statens utgifter at partiet har blitt kritisert for populisme.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Høyrebølgene – de store og små: Velgerprofilene til Høyre og Fremskrittspartiet i flo og fjære|publikasjon=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nst/2004/01/hoyrebolgene_-_de_store_og_sma_velgerprofilene_til_hoyre_og_fremskrittspart|dato=2004|forfattere=|fornavn=Per Arnt|etternavn=Pettersen|etternavn2=Rose|fornavn2=Lawrence E.|via=|serie=01|språk=no-NO|bind=20|hefte=|sider=3–37|issn=1504-2936|besøksdato=2021-02-04|sitat=Betegnelsen populisme er ikke spesielt presis, men henviser vanligvis til at en inn- tar standpunkter som det er folkelig oppslutning om, men der standpunktene fra motstandernes side kritiseres for å være forenklinger, moralsk eller økonomisk uforsvarlige, og innbyrdes inkonsistente. De punktene der FrP har vært sterkest kritisert for populisme har tradisjonelt sett vært synet på innvandring og innvandringspolitikken, frieriet til skattebetalerne med løfte om skattelettelser, og i de senere år forslagene om å bruke oljemilliarder for å dekke de økende offentlige utgifter som følger av partiets forslag til løsninger på ulike politiske spørsmål som for eksempel eldreomsorg og helse.}}</ref> Høyrepopulisme vokste frem i mange europeiske land på slutten av 1900-tallet og dreide seg ofte om kritikk av byråkratisert velferdsstat, dominerende sosialdemoratiske partier og kultureliter samt motstand mot innvandring. Partiet og Carl I. Hagen har ikke sett seg selv som populistiske. Hagen har forsvart det representative demokratiet og lagt vekt på konstitusjonelt korrekte prosesser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Populismen og tidsånden|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nnt/2003/01/sideblikk_populismen_og_tidsanden|dato=2003|fornavn=Helge|etternavn=Iberg|serie=01|språk=no-NO|bind=20|sider=84–89|issn=1504-3053|besøksdato=2021-02-04}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eliten vi elsker å hate. Mediekonstruerte myter om svensk og norsk kulturelite|publikasjon=Tidsskrift for samfunnsforskning|doi=10.18261/issn.1504-291X-2019-01-01|url=https://www.idunn.no/tfs/2019/01/eliten_vi_elsker_aa_hate_mediekonstruerte_myter_om_svensk_o|dato=2019|forfattere=|fornavn=Anne|etternavn=Krogstad|via=|serie=01|språk=no-NO|bind=60|hefte=|sider=5–29|issn=1504-291X|besøksdato=2021-02-04|sitat=Populismebegrepet er likevel omstridt (Brubaker, 2017). Mange mener for eksempel at det norske Fremskrittspartiet (FrP) har mer til felles med kristendemokratiske og konservative partier enn med høyrepopulistiske partier. FrP’ere benytter heller ikke begrepet «det rene» folket. Kommunikativt markerer de seg likevel som tydelig motsats til kultureliten. Det ser man i det tidligere nevnte sitatet fra FrP’s kulturpolitiske talsmann, der han posisjonerte seg som en klar representant «for folket» og «mot kultureliten». Partiets forhold til kultureliten beskrives også som «nasjonens nye klassekamp».}}</ref>

Partiet har de lavest utdannede velgerne blant de norske stortingspartiene (for årene 1997-2021).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/13555/|tittel=13555: Stortingsvalget. Oppslutning om de ulike partiene, etter kjønn, alder og utdanningsnivå (prosent) 1997 - 2021. Statistikkbanken|besøksdato=2024-12-01|språk=no|verk=SSB}}</ref> Ved [[Stortingsvalget 2021|stortingsvalget i 2021]] stemte 6,5 % av personer med høyere utdanning på FrP, mot 21,5 % av velgere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Ved valget i 2017 hadde partiet relativt mer oppslutning blant personer over 60 år, mens i 2021 var det jevn aldersfordeling. Før 2001 hadde partiet mest oppslutning under 30 år. Partiet har ved alle valg hatt mest oppslutning blant menn og blant personer med lav inntekt. Anders Langes parti hadde opprinnelig god oppslutning blant velgere med akademisk utdanning.<ref>[https://www.samfunnsforskning.no/aktuelt/nyheter/2025/hvem-stemmer-pa-frp.html Hvem stemmer på Fremskrittspartiet?], Institutt for samfunnsforskning, 25. juni 2025, besøkt 28. august 2025.</ref>