Redigerer Fredrik Bogislaus von Schwerin (avsnitt)

== Riksdagsmann ==
Fra riksdagen i 1812 deltok Schwerin som representant (svensk: ledamot) av Riddarhuset (adelens «seksjon» i den svenske riksdagen oppdelt i fire [[Stand|stender]]) i alle etterfølgende riksdagssamlinger, så lenge han levde. Allerede ved sin første riksdag gjorde han seg bemerket gjennom å tale mot [[indragningsmakten]]. Gjennom studier hadde han blitt tilhenger av den engelske [[parlamentarisme]]n og ville etter mønster av den utvikle den svenske forfatningen. 

{{Sitat|Utrustad med en imponerande gestalt och en stark välljudande stämma, ägde han i hög grad förmågan att i sitt tal inlägga denna övertygande kraft, denna moraliska överlägsenhet, som icke undgå att vinna beundrare och anhängare.|Om Fredrik Bogislaus von Schwerin som taler|right}}

Ved riksdagen i 1815 sto han frem som leder av en nyopprettet opposisjonsgruppe på Riddarhuset. Gruppen krevde at regjeringen skulle ta større hensyn til riksdagen og ville ha høy [[toll]] på landbruksvarer for å beskytte landets jordbruk mot konkurranse. von Schwerin ble leder for et eget [[Riksdagsutskott]] for å behandle den vanskelige økonomiske situasjonen i landet og avga en stor betenkning som ble lagt til grunn for utskottets anbefaling.

Misnøye med regjeringens kraftløse tiltak gjorde at von Schwerin bestemte seg for å slutte med politisk arbeide og heller bruke tid på musikk. Allerede året etter kastet han seg imidlertid i utgivelsen av et tidsskrift, ''Läsning till utbredande af medborgerliga kunskaper''. Foretaket opphørte etter kort tid og von Schwerin utga da en bok om økonomisk historie i Sverige. Ved riksdagen i årene 1817–1818 ble von Schwerin ordfører for bevillningsutskottet.

Etter mønster av engelske diskusjonsklubber dannet von Schwering sammen med andre i 1820 ''Sällskapet för medborgerlig talarkonst'', men det rakk bare å avholde ett møte før det ble forbudt av Överståthållarämbetet. På tross av hans opposisjonelle stilling ble von Schwerin medlem av den viktig finanskomitéen i 1822, han hadde derved funnet den politiske oppgave som ble hans livs viktigste. 

Som leder (svensk: ordförande) for bankofullmäktige (den svenske riksbankens styre<ref>[https://runeberg.org/nfcc/0173.html Om Riksbanken], fra ''Nordisk Familjebok''</ref>) egnet von Schwerin fra denne tiden det meste av sitt arbeide for å få til en revisjon av finanssystemet i Sverige. Ved riksdagen 1828–1830 var han leder for statsutskottet og hadde mye av ansvaret for at de viktige lovene angående betalingssystemet (svensk: myntbestämningen) og for Rikets ständers bank (den svenske riksbankens tidligere navn) ble vedtatt, hvorved det lenge debatterte spørsmålet om finansvesenet fikk sin prinsipielle løsning. Med stor iver arbeidet han de følgende årene for at lovverket skulle iverksettes. Selv om han var dødssyk tok han seg i mars 1834 til Riddarhuset for å argumentere mot en utsettelse av endringene i finanssystemet.

von Schwerin ble i 1804 innvalgt i [[Kungliga Vetenskapsakademien]] men frasa seg plassen i 1821 av misnøye med akademiens nye statutter.