Redigerer Frederiksstaden (avsnitt)

== Arkitektur ==
Handelsmennene hadde hatt en finger med i planene helt fra ideen ble født og de kom også til å bosette seg bydelen. Hovedparten av de husene som ble reist her, ble oppført for formuende handelsmenn og håndverkere; især de tømmerhandlerne som hadde hatt  tømmerplasser ved havnen. Interesserte kunne få gratis byggegrunn i Frederiksstaden og de ble fritatt for toll på innførte byggematerialer og for innkvarteringsskatt. Til gjengjeld måtte bygget stå ferdig i løpet av fem år og nøye følge bestemmelser fastsatt av Eigtved. Disse lempelige vilkårene satte fart på aktiviteten.
[[Fil:Dehns Palæ 3.jpg|thumb|left|[[Dehns palé]] i [[Bredgade (København)|Bredgade]] 54. Hovedbygningen oppført i 1751–1755 ved [[Johann Gottfried Rosenberg|J.G. Rosenberg]] og [[Nicolai Eigtved]]. Senere bygget om ved [[G.F. Hetsch]].<ref>[http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/d/kko_d-7.html Kulturhistorisk opslagsbog - «Dehns Palæ», Bredgade 54] {{Wayback|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/d/kko_d-7.html |date=20071007165245 }}</ref>{{byline|Trond A. Ydersbond}}]]
[[Fil:FVNP - Odd Fellow 1.jpg|thumb|[[Odd Fellow paléet]], opprinnelig Det Berckentinske palé, i [[Bredgade (København)|Bredgade]]. Oppført i 1751–1755. Tegnet av [[Johann Gottfried Rosenberg]] under [[Nicolai Eigtved]]s overoppsyn.{{byline|Heb}}]]
[[Fil:Amalienborg slott 5.JPG|thumb|[[C.F. Harsdorff]]s kolonnade over [[Amaliegade (København)|Amaliegade]] forbinder Moltkes (Christian VIIs) og Schacks (Christian IXs) paléer{{byline|Trond A. Ydersbond}}]]
Eigtved satte opp strenge regler for utformingen av fasadene og bygningshøydene i bydelen og ettersom byggingen gikk fort, rakk han særlig å påvirke bebyggelsen av Amaliegade; han døde i 1754. Man kunne bygge som man ville, men husene skulle være i grunnmur mot gaten; altså ingen [[bindingsverk]] tillatt, vinduer og takgesimser skulle være i flukt med hverandre og husenes fasader skulle ha fluktende kordongesims ([[gesims]]en mellom første og andre etasje). Især det siste designmessige kravet var med på å gi en ensartethet i gaterommet som kom til å minne om en stue med paneler. Også adelsmennene som var byggherrer for de fire sentrale paléene aksepterte at bygningene skulle være like utvendig. 

De fleste hjørnetomtene ble forbeholdt større adelspaléer som kunne danne monumentale blokker. Mellom disse var det ofte lav, enetasjes bebyggelse av stallbygninger uten vinduer til gaten. De fleste stallbygningene er senere revet ned, slik at det bare er ved Amalienborg at man kan få en fornemmelse av variasjonen mellom paléer i to-tre etasjer og enetasjes stallbygninger. Alle forslag skulle godkjennes av Eigtved, som selv var arkitekt for de fleste av husene i bydelen. Bygningene preges av en inndeling av fasadene i [[lisene]]r og generelt tilstrebet Eigtved en svak [[relieff]]virkning motsatt [[barokken]]s voldsomme skulpturelle effekter. Kun på Amalienborg og [[Odd Fellow paléet|Det Berckentinske palé]] ser man at det er benyttet [[Søyle|frisøyler]]. Hans rokokkostil var preget av hans opphold i [[Dresden]], hvor noen av hans forbilder kan oppleves. De fornemste bygningene har fasader helt i [[sandsten]], mens de øvrige står i [[puss]] eller blankmur. [[Lindencrones palé]] ble som noe usedvanlig oppført av krittsten som ellers egner seg dårlig til bygninger. Som takformer foretrakk Eigtved et helvalmet tak, mens hans medarbeidere og samtidige ofte foretrakk [[mansardtak]]et; [[Dehns palé|Dehns]] og [[Bernstorffs palé]] av [[Johann Gottfried Rosenberg]].

Eigtved utførte flere prosjekter til monumentalkirken, men ingen av dem ble realisert. Hans første plan var meget ambisiøs med en kirke som var mer en dobbelt så høy som Amalienborg og som hadde to flankerende klokketårn. Stilen var inspirert av sydtysk barokk.

To hospitaler ble plassert i bydelen: [[Frederiks Hospital]] for samfunnets topp og [[Almindelig Hospital (København)|Almindelig Hospital]] for de fattige. Det første finnes fremdels og ble også tegnet av Eigtved med visse endringer av [[Laurids de Thurah]]. Ytterst mot øst i Amaliegade lå [[Københavns Universitet]]s [[Botanisk have i København|botaniske have]].