Redigerer Frederick Stanley Maude (avsnitt)

== Første verdenskrig ==
[[Fil:Maude_in_Baghdad.jpg|mini|De britiske styrkene med general Maude rykker inn i Bagdad 11. mars 1917]]
Da [[første verdenskrig]] brøt ut i 1914 var han i staben i tredje armékorps. Høsten 1914 ble han [[brigadegeneral]] og ledet 14. infanteribrigade på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] til juni 1915, da han ble [[generalmajor]] og sjef for 13. divisjon i [[Dardanellene]]. 13. divisjon [[Slaget om Gallipoli|led store tap og måtte evakuere fra Sulva]], og ble deretter sendt til [[Mesopotamia]] i mars 1916. Maude var den siste personen som ble evakuert fra Sulva-bukta.<ref>Beckett, Francis: ''Clem Attlee A Biography By Francis Beckett'', Richard Cohen Books 1997, ISBN 1-86066-101-7</ref>

I juli 1916 ble han sjef for tredje armékorps i [[Mesopotamia]] og i september samme år øverste sjef for de britiske styrkene under [[Felttoget i Mesopotamia (første verdenskrig)|felttoget i Mesopotamia]]. Han reorganiserte de britiske styrkene etter [[Beleiringen av Kut|nederlaget ved Kut]] og gjenopptakelse av offensiven mot [[Det osmanske rike]]. De fleste av de nye soldatene ble rekruttert i [[Britisk India]] og sendt sjøveien til [[Basra]]. Mens disse var under opplæring, fikk Maude bygget en feltjernbane fra Basra og videre nordover. 

Det ble 18. september 1916 gitt ordre til videre britisk avansement i Mesopotamia fra politisk hold, som [[George Nathaniel Curzon, 1. marki Curzon av Kedleston|lord Curzon]] og [[Austen Chamberlain]], mot ønskene til lederen av generalstaben [[William Robertson]]. [[Basil Liddell Hart]]<ref>Liddell Hart 1930, s269</ref> hevdet senere at Maude åpenbart, bevisst eller ubevisst, ignorerte sin hemmelige ordre fra Robertson om å ikke forsøke å innta Bagdad.<ref>Woodward, 1998, pp118-9</ref> Robertson endret oppfatning da det så ut til at russerne ville kunne rykke fram til [[Mosul]], og slik fjerne den tyrkiske trusselen mot Mesopotamia, og autoriserte Maudes angrep på Bagdad i desember 1916.<ref>Woodward, 1998, pp122, 167</ref> 

13. desember 1916 startet Maudes styrke på rundt {{formatnum:50000}} mann en fremrykning nordover. Foran dem sto en osmansk styrke på anslagsvis {{formatnum:25000}} mann under kommando av [[Halil Kut]] som hadde stått for avslutningen av beleiringen av Kut etter at den tyske rådgiveren [[Colmar von der Goltz]] døde av [[flekktyfus]] to uker tidligere. [[Det andre slaget om Kut|Kut ble gjenerobret]] 24. februar og [[Erobringen av Bagdad (1917)| Bagdad ble gjenerobret]] 11. mars. Han gjorde deretter Bagdad til britisk støttepunkt i den videre krigføringen etter å ha sikret området og jernbanen nord til [[Samarra]], 130 km nord for Bagdad gjennom den etterfølgende [[Samarra-offensiven]] i mars og april. Han ble samme år utnevnt til [[generalløytnant]].

Høsten 1917 slo han de osmanske styrkene i [[Slaget om Ramadi (1917)|slaget om Ramadi]] og inntok [[Tikrit]] 6. november 1917. Her pådro han seg imidlertid [[kolerapandemien i 1899–1923|kolera]] og døde kort tid etter, ved et tilfelle i det samme huset i Bagdad som Colmar von der Goltz døde i 19 måneder tidligere.{{Tr}}