Redigerer Francis Beaufort (avsnitt)

== Arbeid som hydrograf ==
I 1829 ble Beaufort ansatt som hydrograf i en alder av 55 (pensjonsalder i de fleste administrative stillinger) i ''British Admiralty'' og ble der i 25 år, lenger enn sine forgjengere eller etterfølgere. Han forvandlet kartavdelingen fra et lite oppbevaringssted til den til da beste oppmålings- og kartleggingsinstitusjonen i verden.{{Tr}} Enkelte av grafene hans er fremdeles i bruk 200 år etter at han lagde dem.{{Tr}}

I løpet av hans tjenestetid ble det store astronomiobservatoriet ved [[Greenwich]] i England og Cape of Good Hope i Afrika, lagt under Beauforts administrasjon. Beaufort ledet noen av de store maritime ekspedisjonene og eksperimentene i den perioden. I åtte år ledet Beaufort Arctic Council under dets søkning etter utforsker, [[John Franklin]], som forsvant i sin siste polarekspedisjon for å lete etter den legendariske [[Nordvestpassasjen]].

Som styremedlem av [[Royal Society]], [[Greenwich-observatoriet|Royal Observatory]] og [[Royal Geographic Society]] (der han var en av grunnleggerne), brukte Beaufort sin posisjon og prestisje som forsker til å opptre som «mellommann» for mange forskere på sin tid.{{Tr}} Beaufort representerte forskere innen geografi, astronomi, oseanografi, geodesi og meteorologi ovenfor det regjeringskontor, hydrografikontoret, som kunne støtte deres forskning. Beaufort anbefalte blant annet [[Charles Darwin]] på FitzRoys ekspedisjon til [[Galápagosøyene]].{{Tr}}

Etter mye motstand oppnådde Beaufort regjeringsstøtte for Antarktis-ekspedisjonen 1839–1843 av [[James Clark Ross]] for omfattende målinger av terrestrisk magnetisme, koordinert med tilsvarende målinger i Europa og Asia.{{Tr}}

Beaufort promoterte utviklingen av pålitelige tidevannstabeller rundt den britiske kyst og motiverte tilsvarende forskning for Europa og USA. Sammen med vennen og forskerkollegaen William Whewell vant Beaufort støtte fra hertugen av Wellington til å utvide det rekordstore antallet på 200 kystvaktstasjoner i Storbritannia. Beaufort ga entusiastisk støtte til sin venn, den anerkjente kongelige astronomen, matematiker George Airy, i å gjennomføre en historisk periode med målinger ved observatoriene i Greenwich og Good Hope.

Beaufort engasjerte seg også politisk for regjeringens administrasjon og forfremmelse for sjøoffiserer. Rettigheter til avansement i offentlige stillinger ble vedtatt i 1848.

Beaufort lærte opp Robert FitzRoy som tok midlertidig kommando over forskningsskipet [[HMS «Beagle»]] etter at kapteinen begikk selvmord. Da FitzRoy ble gjeninnsatt som Commander for den berømte andre ekspedisjon med Beagle, anmodet han Beaufort «that a well-educated and scientific gentleman be sought» som deltaker på ekspedisjonen.{{Tr}} Beauforts undersøkelser ledet til en invitasjon til Charles Darwin som ved senere oppdagelser formulerte sin evolusjonsteori i verket ''The Origin of Species''.

Beauforts omfattende korrespondanse med over 200 brev og journaler inneholdt deler skrevet i personlig kode, som hans biograf dechiffrere og publiserte for første gang. Beaufort endret Vigenères kode ved å reversere kodealfabetet; den resulterende varianten er oppkalt etter ham.{{Tr}}

Han døde den 17. desember 1857 i en alder av 83 i Hove i Sussex i England. Han er gravlagt i kirkegården til St John ved Hackney, London, hvor hans grav fremdeles kan besøkes.